jeg blei lugget av en ape mamma

da vi var i gibraltar for å se på apene skjedde det noe uvirkelig som skremte vettet av meg. jeg var i ape- paradis med stekende sol, håret “on fleek” og vippene “on point”.

apene var så vanvittig søte, selv om noen av de var litt skumle. det var sesong for de nyfødte hvor ape mammaene passe godt på de små. at de i det heletatt turte å vær så nærme blant oss mennesker uten å føle deg truet er helt fantastisk.

da jeg sto for å posere med en ape mamma og den nyfødte bby apen i mens hun spiste noe små kjeks skjedde det utenkelige. bare det å gå nærme syns jeg var litt skummelt, jeg ville jo ikke bli angrepet eller få henne til å føle seg truet.

jeg kastet jo så klart litt på håret for å være litt “sessy”, slik som vi jenter pleier å gjør og dullet litt rundt med håret for at det skulle ligge mest mulig  “perfekt”. vi knipset noen bilder i forskjellige vinkler før plutselig det utenkelige skjedde.

da jeg minst visste ordet av det hoppet ape mammaen rett i hodet på meg med bby apen festet til magen. hun svingte seg i håret mitt som om det skulle ha vert lianer. håret føyk og jeg kunne høre lyden av exstention’et som blei revet ut fra hodebunnen. herreguuud…  dette var pinlig!

ikke bare var det pinlig men det var også en veldig merkelig å rar opplevelse som skjedde alt for fort. nervene raste, hendene blei svette og stemmen “skalv” i det jeg braste ut i en extrem nervøs latter.

takk og pris at ingen skade var skjedd og jeg kunne knipse  exstentionet opp igjen i håret og rusle videre

🤞🏾

veldig rart, er du ikke enig?

hei og godt onsdag alle sammen! i går skulle vi igrunn på hytten for å fortsatt ordne noen greier der men siden været var ganske bra dro vi heller en tur på stranden. vi tok med en venninne av isadora, fisket, grillet, badet å tok livet bare helt med ro med god musikk.

på badestranden var det nesten ikke mennesker å se og vi var egentlig mesteparten alene. noen kom og noen dro, men ingen andre var der sammenhengende lenge liksom. noe både jeg og kjæresten syns var veldig rart, er du ikke enig?  når sola endelig er oppe og tempen er digg, hvorfor drar ikke flere på badestranden da?? vi har ikke akkurat den fineste sommeren i år så hvor er folka? foretrekker de heller å sitte i sol veggen å renne bort? hmm.. så merkelig.

det er i hen tvil om at fenne familien har blitt ganske “tane” i år, det er i allefall sikkert. nyter hver en solstråle vi kan få!

☀️

det er ikke lov å drømme stort ei og ha store ambisjoner, nei fysj!

hallo alle sammen. jeg tenkte bare å skryte litt av meg selv siden det er lov, i tillegg utrolig gøy å se at hard jobbing faen meg  “pays off”!! herreguud…

det er vel ingen hemmelighet at jeg for litt mindre enn 3 mnd siden startet å blogge igjen, etter en evighet med “pause”. i fjor hadde jeg extrem mye kaos i livet mitt som resulterte til at jeg ikke klarte helt å prioritere meg selv og mitt om man kan si det sånn.

anyways…

bare etter 2 uker da jeg startet å blogge var jeg opp på topp 100 lista i hele norge. plasseringen var relativt rævva, 86 plass om jeg ikke husker helt feil? men selv om plasseringen var “døll” var jeg passe stolt uansett, bare det å komme inn på topp listen tar e hel del. men jeg har alltid hatt troen.

på under 1 mnd hadde jeg klart å klore meg fast på en plassering blant topp 50 listen, selv om jeg kanskje ofte var på “bunn” eller bare noen få plasseringer opp var jeg fortsatt stolt. det gjorde så god og jeg blei så utrolig glad inn i meg. nå fikk jeg enda mer motivasjon.

jeg fortsatte å jobbe enda hardere, jeg invisterte en hel haug av tid i arbeidet mitt, jeg prøvde hele tiden å forbedre meg. tenke utenfor boksen å være dedikert i å oppdatere dere..

og nå… mindre enn 3 mnd senere ligger jeg på en solid 36 plass og ja jeg er stolt, herreguuud! og høyere plassering skal jeg fortsatt ha.

det får meg til å tenke på alle de stygge kommentarene som mange mennesker (spesielt de fra bygda) har både skrevet og gidd meg tidligere. kommentarer som får meg til å føle meg som et null. at jeg også kan være “underholdning” på fester hvor det liksom er “ok” å henge ut å le av, fordi jeg liksom er en “wannabe” blogger. en dust som ikke fortjener å få til noe, en person som liksom trengs å bli “jekket ned” fordi jeg gjør noe jeg liker. det er liksom så forbanna interessant for andre å se deg “faile”, det er liksom da du får størst jubel. men å se deg gjør det bra og ha det godt er det nesten til å bli grønn av, det er helt utrolig.

men ikke  fordi jeg har gjort andre mennesker noe med å kun “mind  my own businesses”. men rett og slett bare fordi jeg tørr å stikke nesen frem, være meg selv å gjøre samme søre av det jeg selv måtte ønske. det er ikke lov å drømme stort ei lov til å ha høye ambisjoner, nei fysj!

men “du” kan versigod prøve å være A4 så lenge du bare orker for min del, følge strømmen og normen fordi alle andre enn deg selv vil at du skal gjøre det. så kan du også selv se til slutt hvem som lever lykkeligst resten av livet. du selv eller de som skal bestemme hvem og hva du skal være?

lykke til!

jentekveld med kjæresten

hei. jeg tenkte å dele noen morsomme og herlige bilder fra i går kveld når jeg og kjæresten hadde “jentekveld”. vi begge napp å farget litt bryn. etterpå farget jeg håret til papi. vi drakk litt vin og spiste en bedre scampi rett med pasta, grønnsaker og god musikk. det som var veldig fint var at vi begge diskuterte hvor koselig vi hadde det så dette må vi gjøre oftere.

vi som liksom prater om alle natteranglere når vi egentlig er de aller største nattranglerne selv kl 02 på en mandags kveld, haha. livet er herlig dere.

🙏🏾   

min festival bekymring

hei og god morgen alle mine morgen fugler. i dag skinner solen og jeg skal på badestranden for å bli tan, “whats so ever”. det er ikke snakk om noe annet for når det først er fint vær skal det så absolutt nytes også!  værmeldingene er til å grine av en hel uke frem i tid, ikke rart man blir reise syk ikke sant?

det blir ikke noe finvær på Malakoff allefall, det har jeg jo skjønt nå. men det bryr jeg meg ikke noe særlig om siden vi ikke skal bo i telt ( heldigvis) men faktisk på “pod town”. antrekket er fortsatt ikke funnet frem så jeg er litt små stresset på hvilke festival antrekk jeg skal gå for i år. det finnes jo så uendelig mange fine plagg der ute, jeg klare jo ikke å bestemme meg. i tillegg er det en vanvittig stor “trend” å vise frem festival antrekkene for tiden også, kommer jeg til å holde “mål” og stå til “forventningene”? omg… for et stress helvette.

jeg skjønner veldig godt at festival “outfitten” setter et stort press hos mange, alle vil jo være “goals” eller “slaye” bildene og festivalen. jeg blir nesten litt nervøs altså!  jeg har tittet en del på nett men tror heller ikke om jeg bestiller noe nå at det kommer i tide.

Men det er da vi takke gud for new yorker 🎉

 

metal “fan” og rosablogger

(innlegget kan inneholde støtende bilder for enkelte) 

hei alle lesere. i skrivende stunder sitter jeg å filosoferer over hvordan to så forskjellige verdener  egentlig kan gå så godt over ends. min verden som for det meste har bestått av rock and roll og metall musikk, også har du forloveden min som lever i en “boble” som for det meste består i å vær ute på sosiale medier, film, blogg, sminke og div.. om sommeren har jeg reist mye rundt på festivaler, jeg har sovet i telt flere dager i strekk og vært på en haug av metall konserter.

nå sitter jeg her å skriver gjesteinnlegg på en blogg, men ikke hvilken som helst blogg men noe mange vil kalle en “rosablogg” som er drevet av forloveden min. en situasjon som jeg så absolutt aldri hadde sett for meg kom til å skje for et år siden. hadde noen fortalt meg at jeg skulle bli i en verden full av i ifluencere og bloggere hadde jeg vel nok ikke sett på som realistisk. ifluencere og bloggere er jo veldig typisk “tabu” i norge og noe som liksom skal være typ “flaut” å henge med i de fleste sine øyner. det er liksom en “teit” ting å drive med og de fleste blir som oftest hengt ut og sett ned på. men her sitter jeg da, selv i ett nøtteskall å blogger.  jeg må virkelig få sakt selv at om vi har en del forskjellige interesser, både når det gjelder musikk å annet, så går ulikhetene helt fantastisk bra sammen. til tross for våre ulikheter så er vi faktisk veldig like, i allefall  når de kommer til verdier og levemåte.

nå sitter vi på kjøkkenet å hører på hiphop og rap. men til helgen skal vi på festival.  da blir de rock og metall noe vi begge gleder oss utrolig mye.  dolla mi er den som gleder seg mest ser de ut som, hun har aldri vert på den type festival før. hun gleder seg til å utforske mer av min verden å er heller ikke kjip i å si nei, de er noe jeg setter veldig stor pris på hos henne. hun dama mi er bare så sporty å blir med på alt jeg måtte foreslå. den typisk “rosabloggeren” er så langt i fra henne å derfor syns jeg det er litt merkelig og rart å “kalle” henne det. dette er nok også en av mange grunner til at vi fungerer så vanvittig bra sammen. begge er like spontane, livlige og vi er heller ikke noe redd for det som er ukjent og nytt. vi syns  heller det som er  “unknown” er spennende og morsomt, noe vi alltid vil utforske.

jeg vil gjerne si noe som mange av dere også kanskje kan ta med videre, noe som jeg selv har erfart frem til nå. er at du kan finne den store kjærligheten der du minst måtte vente det og når du minst tenker det. om du er mann som digger black metall kan du ende opp med å skrive gjesteinnlegg på en “rosablogg” men også i tillegg synest at det er veldig gøy. kjærlighet handler om det å vær der for hverandre, støtte hverandre, jobbe på samme lag, vær et “team” å heie hverandre frem uansett hvor farefullt, glitrende og rosa det måtte være.

ikke la noe stoppe deg og gjør det du har lyst til. ikke tenk på hva du tidligere har drevet med  å la de legge lokk eller stoppe deg for å utforske det som er nytt. og sist men ikke minst… aldri bry deg om hva alle andre måtte mene og syns

🤟🏼

jeg blei truet av en ape

dette er noe som jeg for lenge side  hadde tenkt å fortelle dere men som også har komt litt  bort, siden vi har gjort så uendelig mye annet etter vi kom hjem.

vi var på toppen av fjellet hvor det både krydde av turister og ikke minst aper. jeg har så absolutt sett en ape i mitt liv før, det er ikke det. men det å få virkelig være så nærme uten at de sitter i bur eller er lukket i dyreparken er noe helt annet i tillegg veldig spesielt.  jeg husker jeg var redd etter alle “skrekk” historiene å syns faktisk det var ganske skummelt å gå for nærme, likevel var jeg på jakt etter det “perfekte” instagram bildet.

den første hendelsen var da jeg gikk i trappen for å ta bilder med noen aper som “sløvet” i skyggen. det var vel omtrent 3 voksne og en litt mindre ape som sikkert var i tenårene eller noe. jeg stilte meg på “huk” mellom hele flokken, i håp om å få et kult bilde jeg kunne bruke (bildet kan du se her). jeg brukte veldig lang tid i mellom flokken å nervene var på topp! jeg var svimmel og nervøs, det var faktisk helt forferdelig, jeg var så redd! i tillegg føltes det ut som jeg  poserte i en evighet med lyden fra kameraet som sa “klikk, klikk, kliiiikkkk”.

plutselig såg den ene apen på meg med verdens styggeste blikk. han krommet munnen sånn de gjør før de skal si “oh-oh”, bare at det ikke kom en eneste lyd. jeg syns det var veldig ekkelt fordi han såg så ekstremt sinna ut men jeg valgte å fortsette. jeg tok dette som en “advarsel” men var ikke helt sikker siden jeg overhode ikke er ekspert på aper. det var helt til han gjorde det igjen! da var det ingen tvil om at den ville jeg skulle gå,  ikke turte jeg å være der lengre heller! jeg var så sinnsykt redd med hjerte i halsen! jeg ville ikke gå forbi eller gjør noen bråe bevegelser, men hvordan ellers skulle jeg da komme meg der ifra? skulle jeg bli hent med helikopter???! iiiik!! turte ikke se på apekatten engang, så redd var jeg! bare å se på bildet av den apen den dag i dag gir meg meg gåsehud at jeg opp til flere ganger har vurdert å slette bildet fra kamerarullen, lol. snakk om pingle.

🙈

           

når forloveden din blir tatt for å være faren din

hei dere. i går var vi en tur ned i sentrum igjen så isadora kunne hoppe litt i hoppeslott, fiske noe fisk med hendene, få noe ansiktsmaling, i tillegg danse å leke litt med de andre barna.

grunnen til vi egentlig dro på “hytta” var jo for å få i stand til både fotografering og visning. jeg har virkelig ikke tall på hvor mange ganger jeg har sakt eller skrevet dette.. men hva kan jeg si? vi er virkelig flinke til å spore av å gjør alt annet enn hva vi skal. eneste vi har fått unna nå er å rote mye mer å nå er det nesten like ryddig og fint som da vi kom, omg.

i skrivende stund sitter jeg i bilen på fergen på vei hjem igjen for å rekke en legetime. været er kjedelig å jeg er trett og sulten. på fergen da vi skulle betale trodde mannen at det var bil og to barn selv om vi sa bil, voksen og ett barn.  vi måtte vel gjenta oss selv sånn typ 4 ganger før han skjønte at jeg ikke er et barn men faktisk voksen, lol! the “struggle is real” når man ser så ung ut at forloveden din blir tatt for å være faren din hahahahhahahaahhahahahaahha!! ikke verst å nesten bli 30 da når man fortsatt blir tatt som frisk og sunn ungdom!

😉

midsund festival- all out and about

  hei lesere. et relativt veldig seint blogg innlegg fra meg i dag igjen men til tross for fyllesyken har den faktisk gått i ett. eller jeg har vel strengt talt ikke vert så fryktelig fyllesyk i dag, bare vanvittig trett!

jeg tipper det er mange av dere som stusser litt nå siden dere har sett meg på misund festivalen og ikke Metallica konserten i trondheim, som jeg tidligere skrive i juni. altså.. de billettene solgte vi for å heller bruke tiden hjemme å ta det rolig ikke sant! men dere kjenner jo oss, plutselig, “ta-da”… så var vi på farten igjen. lol.

planen var vel egentlig ikke å dra ut men bare delta i festlighetene på dag tid. men kl 23 kom barnevakten så da måtte jeg “sparke” forloveden ut dørene så han kunne se og henge litt med vennen sine, haha. snakker vi hjemme kjær eller?

good times only

💯👏🏽🎉