hallo alle sammen. jeg tenkte bare å skryte litt av meg selv siden det er lov, i tillegg utrolig gøy å se at hard jobbing faen meg  “pays off”!! herreguud…

det er vel ingen hemmelighet at jeg for litt mindre enn 3 mnd siden startet å blogge igjen, etter en evighet med “pause”. i fjor hadde jeg extrem mye kaos i livet mitt som resulterte til at jeg ikke klarte helt å prioritere meg selv og mitt om man kan si det sånn.

anyways…

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

bare etter 2 uker da jeg startet å blogge var jeg opp på topp 100 lista i hele norge. plasseringen var relativt rævva, 86 plass om jeg ikke husker helt feil? men selv om plasseringen var “døll” var jeg passe stolt uansett, bare det å komme inn på topp listen tar e hel del. men jeg har alltid hatt troen.

på under 1 mnd hadde jeg klart å klore meg fast på en plassering blant topp 50 listen, selv om jeg kanskje ofte var på “bunn” eller bare noen få plasseringer opp var jeg fortsatt stolt. det gjorde så god og jeg blei så utrolig glad inn i meg. nå fikk jeg enda mer motivasjon.

jeg fortsatte å jobbe enda hardere, jeg invisterte en hel haug av tid i arbeidet mitt, jeg prøvde hele tiden å forbedre meg. tenke utenfor boksen å være dedikert i å oppdatere dere..

og nå… mindre enn 3 mnd senere ligger jeg på en solid 36 plass og ja jeg er stolt, herreguuud! og høyere plassering skal jeg fortsatt ha.

det får meg til å tenke på alle de stygge kommentarene som mange mennesker (spesielt de fra bygda) har både skrevet og gidd meg tidligere. kommentarer som får meg til å føle meg som et null. at jeg også kan være “underholdning” på fester hvor det liksom er “ok” å henge ut å le av, fordi jeg liksom er en “wannabe” blogger. en dust som ikke fortjener å få til noe, en person som liksom trengs å bli “jekket ned” fordi jeg gjør noe jeg liker. det er liksom så forbanna interessant for andre å se deg “faile”, det er liksom da du får størst jubel. men å se deg gjør det bra og ha det godt er det nesten til å bli grønn av, det er helt utrolig.

men ikke  fordi jeg har gjort andre mennesker noe med å kun “mind  my own businesses”. men rett og slett bare fordi jeg tørr å stikke nesen frem, være meg selv å gjøre samme søre av det jeg selv måtte ønske. det er ikke lov å drømme stort ei lov til å ha høye ambisjoner, nei fysj!

men “du” kan versigod prøve å være A4 så lenge du bare orker for min del, følge strømmen og normen fordi alle andre enn deg selv vil at du skal gjøre det. så kan du også selv se til slutt hvem som lever lykkeligst resten av livet. du selv eller de som skal bestemme hvem og hva du skal være?

lykke til!