ikke helt min “greie”

hei og godkveld i hjemmet. for øyeblikket befinner Jeg meg på hytten sammen med besten, besta, babylon og “katten” (altså casanova.) hytta ligger egentlig ganske øde og derfor er jeg ikke den største “fan” av plassen.

når jeg var yngre hatet jeg hytta med både ute do, ingen tv eller internett.  som regel var der også bare godt voksne  de som befant seg der eller nærmere pensjonister. nå er det jo veldig mange år siden vi hadde ute toalett der da, men rundt da jeg var i tenåra hadde vi vannklosett. men mine interesser har aldri falt innen for friluftsliv og “hytte kos”, det er ikke helt min “greie”. jeg er mer av den sosiale typen som ikke klare når ting blir for stille og rolig. da kjeder jeg meg å får litt små angst faktisk. men i minimale mengder kan jeg overleve så lenge det ikke blir for ofte liksom.

på hytta i dag kom vi frem ganske seint,  de voksne brukte en haug med tid for å bare komme seg av gårde. her har vi spillet brettspill, spist reker, drukket litt vin, tent stearinlys, fyrt i ovnen, lekt med drage og bygger slott. med andre ord så har vi kost oss super masse og hatt det så hyggelig.jeg elsker familiekos !

nå gleder jeg meg til å busselalle, stå opp til en bedre frokost i morgen og der etter bare komme meg hjem igjen.

🤙🏾

 

nød, stress og kaos

veit dere hva eller? denne jenta rakk faktisk new yorker så nå er jeg absolutt klar for festival og vel så det!

til tross for at jeg hadde bare typ 40 min på meg i tilegg var sykt nødt på do,  klarte jeg faktisk å bare “vrenge hodet” mitt å se for meg en haug av kule plagg som hadde vert fine sammen. new yorker sto ikke akkuratt til forventningene etter antrekk jeg hadde sertt for meg, men sånn er det jo alltid. når man skal ha noe fint finner man ingenting, når man ikke skal ha noe har man faen meg lyst på alt! pulsen var på topp og jeg kunne kjenne svetteperlene nærmest renne både fra, under erme , rygg og panne. jeg shoppet sikkert for over 7 kilo!

jeg både ville og skulle ha noe nytt, noe kult! om det blir en suksess gjenstår jo bare å se,  hva jeg enn nå har kjøpt i “halv svime” har jeg faktisk ikke kontroll på. jeg shoppa rett og slett i nød, stress og kaos. med andre ord, jeg var som en kylling uten hode!

“note to self: dont do it again!”. og herregud for en trutmunn!

🐔

Yolo 💯

hei følgere! i dag har jeg vert på yolo visitt hos sissy for å sjekke “stemningene” hos kattepusene, før vi dro videre til hytta. til dere som ikke skjønner hvem sissy er så er det altså “big siss” aka søster’n som er typ 1 år eldre enn meg. ja jeg har en søster, tenk på det? sikkert ikke mange av dere nye følgere som visste det, “but now u do… aaait??” ok!

her ble jeg møtt av to søte pusekatter som såg til å ha det veldig bra. kanskje en smule ensom men noe overdrevet med kost ville de i allefall ikke ha, var jo så vidt jeg fikk et “mjau” og et stryk inn til “buksekanten” liksom, makan!!

 selv ut ifra de tusen skålene som sto på gulvet skulle man vel trodd at det var en hel flokk av dyr der? selv blei vi møtt mer som på en forlatt kirkegård. bare uten lik fra mus, fisk eller fugl, bra for meg!! Men oppkast på gjesterommet var ikke til å ungå. Hårball.. mmm… det beste som finnes eller hva?!

Bikkja mi la forresten igjen noen “god biter” på plenen å jeg tyv “lånte” en hel haug av nye klær.. takk sissy, jeg har hatt det hyggelig… vi snakkes om en mnd!! ( ikke bli sur!!)

HAHAHAHAHAHAHAHA lots of love!

🤪🤟🏾🐱💩

            

jeg blei lugget av en ape mamma

da vi var i gibraltar for å se på apene skjedde det noe uvirkelig som skremte vettet av meg. jeg var i ape- paradis med stekende sol, håret “on fleek” og vippene “on point”.

apene var så vanvittig søte, selv om noen av de var litt skumle. det var sesong for de nyfødte hvor ape mammaene passe godt på de små. at de i det heletatt turte å vær så nærme blant oss mennesker uten å føle deg truet er helt fantastisk.

da jeg sto for å posere med en ape mamma og den nyfødte bby apen i mens hun spiste noe små kjeks skjedde det utenkelige. bare det å gå nærme syns jeg var litt skummelt, jeg ville jo ikke bli angrepet eller få henne til å føle seg truet.

jeg kastet jo så klart litt på håret for å være litt “sessy”, slik som vi jenter pleier å gjør og dullet litt rundt med håret for at det skulle ligge mest mulig  “perfekt”. vi knipset noen bilder i forskjellige vinkler før plutselig det utenkelige skjedde.

da jeg minst visste ordet av det hoppet ape mammaen rett i hodet på meg med bby apen festet til magen. hun svingte seg i håret mitt som om det skulle ha vert lianer. håret føyk og jeg kunne høre lyden av exstention’et som blei revet ut fra hodebunnen. herreguuud…  dette var pinlig!

ikke bare var det pinlig men det var også en veldig merkelig å rar opplevelse som skjedde alt for fort. nervene raste, hendene blei svette og stemmen “skalv” i det jeg braste ut i en extrem nervøs latter.

takk og pris at ingen skade var skjedd og jeg kunne knipse  exstentionet opp igjen i håret og rusle videre

🤞🏾

jeg blei truet av en ape

dette er noe som jeg for lenge side  hadde tenkt å fortelle dere men som også har komt litt  bort, siden vi har gjort så uendelig mye annet etter vi kom hjem.

vi var på toppen av fjellet hvor det både krydde av turister og ikke minst aper. jeg har så absolutt sett en ape i mitt liv før, det er ikke det. men det å få virkelig være så nærme uten at de sitter i bur eller er lukket i dyreparken er noe helt annet i tillegg veldig spesielt.  jeg husker jeg var redd etter alle “skrekk” historiene å syns faktisk det var ganske skummelt å gå for nærme, likevel var jeg på jakt etter det “perfekte” instagram bildet.

den første hendelsen var da jeg gikk i trappen for å ta bilder med noen aper som “sløvet” i skyggen. det var vel omtrent 3 voksne og en litt mindre ape som sikkert var i tenårene eller noe. jeg stilte meg på “huk” mellom hele flokken, i håp om å få et kult bilde jeg kunne bruke (bildet kan du se her). jeg brukte veldig lang tid i mellom flokken å nervene var på topp! jeg var svimmel og nervøs, det var faktisk helt forferdelig, jeg var så redd! i tillegg føltes det ut som jeg  poserte i en evighet med lyden fra kameraet som sa “klikk, klikk, kliiiikkkk”.

plutselig såg den ene apen på meg med verdens styggeste blikk. han krommet munnen sånn de gjør før de skal si “oh-oh”, bare at det ikke kom en eneste lyd. jeg syns det var veldig ekkelt fordi han såg så ekstremt sinna ut men jeg valgte å fortsette. jeg tok dette som en “advarsel” men var ikke helt sikker siden jeg overhode ikke er ekspert på aper. det var helt til han gjorde det igjen! da var det ingen tvil om at den ville jeg skulle gå,  ikke turte jeg å være der lengre heller! jeg var så sinnsykt redd med hjerte i halsen! jeg ville ikke gå forbi eller gjør noen bråe bevegelser, men hvordan ellers skulle jeg da komme meg der ifra? skulle jeg bli hent med helikopter???! iiiik!! turte ikke se på apekatten engang, så redd var jeg! bare å se på bildet av den apen den dag i dag gir meg meg gåsehud at jeg opp til flere ganger har vurdert å slette bildet fra kamerarullen, lol. snakk om pingle.

🙈

           

ingen “match”

hei og hallo alle. i dag har denne familien brukt hele dagen på Misund festival. vær rapporten for helgen før vi dro hjemme fra var knall  med stekende sol og til tider kanskje litt kjølig “bris”. i stede fikk vi storm med store deler overskyet. i kofferten var bekinien pakket, sommerkjolen strøket og kortermet t- skjorte  brettet. heldigvis og ikke minst takk og pris for “skrapet som hang innerst inne i klesskapet på hytta. en leopard genser, ruta skjorte og et par “leggings” som over hode ikke matchet.

 først startet vi dagen med en god frokost og brukte mange timer hjemme før vi endelig fikk fingeren ut av “stumpen”. isadora hadde gledd seg for festen helt siden i går morges å super gøy hadde vi det jo uansett.

i skrivende stund har vi akkurat kommet innom hjemme. vi har spise noe thai mat så nå blir det å slappe av litt, vi blogges.

💃🏼

jeg var vitne til vold mot en gutt på 4

jeg har noe på hjerte som skjedde da vi var i spania som jeg liksom ikke helt har klare å glemme, i tillegg har det satt seg skikkelig på netthinnene. jeg fikk både oppleve og se noe som jeg absolutt ikke syns var greit i det heletatt. det var rett og slett rystende og ubehagelig! dessverre er dette noe mange barn opplever på daglig basis, bla denne stakkars gutten.

da vi sto i gondol køen for å se på apene, sto vi som tidligere nevnt i nesten 2 fulle timer. solen stekte, det var varmt, ingen sitte plasser i tillegg kjempe kjedelig selv for oss voksne.

rett bak oss i køen sto en godt voksen dame og mann med en liten gutt på sikkert 3-4 år med caps. han var ganske pratesyk og aktiv husker jeg. han var ikke noe spesielt mer “voldsom”  en  de andre barna i køen, men sikker bare veldig utålmodig og i tillegg hadde han litt sånn  “typisk” gutte “tendenser”. litt vilter og “rampete” men ikke noe utenom det vanlige.

da vi nesten var fremme ved luken i køen blei jeg vitne til noe jeg absolutt ikke syns var ok. jeg husker jeg satt på en kant, vent med ansiktet mot hele køen og kjæresten sto med ryggen til køen siden vi hadde ansiktet vender mot hverandre.

plutselig ser jeg den litt eldre mannen  jeg tidligere snakket om ta skikkelig godt fast i gutten.  han var sinna, og oppførte seg skikkelig ufyselig i det han rope til gutten med  “skjenne fingeren” trykket langt opp i ansiktet på gutten. uten noen forvarsel kom det et hardt slag fra mannen. jeg kjente det stakk skikkelig i mamma hjertet og jeg følte meg rar. men før jeg nesten rakk å blunke kom det enda ett slag i ansiktet til gutten, denne gangen mye hardere! fra mitt synspunkt virket det som at mannen “bommet” eller ikke fikk inn det slager han ønsket førstegang, derfor utførte han et til for p treffe “skikkelig”.

tenk? at der sto moren så still og fredelig å bare såg på?? det  virket ikke som hun plages litt engang for volden som faren nettopp hadde utsatt gutten for. hvordan kan sånne mennesker som dette få lov til å ha barn i det heletatt?  de burde faktisk ikke ha barn!! jeg tittet meg litt rundt, jeg stirret på alle de andre  menneskene som liksom skal være så voksen med barnefamilier selv. de gjorde jo absolutt ingenting, der gjorde meg reist. gutten som nå  hadde fått seg to harde slag i ansiktet begynte jo så klart å gråte og  søkte “trøst” hos mor selv om hun ikke såg til å bry seg en “damn shitt”. var dette daglig kost i denne familien? det kunne så absolutt se sånn ut.

jeg var i sjokk men også veldig rystet av hva jeg nettopp hadde vert vitne til. skjedde dette virkelig frem foran mine egne to øyner?? jeg tok en kjapp prat med kjæresten å spurte om han fikk med seg episoden som nettopp hadde funnet sted,  noe han ikke gjorde siden han sto med ryggen til. eneste han fikk med seg var lyden av slagene. gutten gråt mer og mer i det han klandret seg til moren. nå var faren sint.. ikke fordi at gutten ikke “oppførte” seg bra nok, men fordi han gråt å det var “bråkete” for oss andre i køen.

jeg og kjæresten drøftet litt kjapt hvor jeg engstelig sa : “vi har nødt til å si fra! dette er ikke greit! se på alle menneskene rundt oss som ikke tørr å gjøre en noe eller stå opp for den forsvarsløse gutten!  vi må si noe!!“. kjæresten snudde seg mot det voksne prate og sa: ” this happen when you hitting your boy, no wondering why he’s crying!”. før han snudde seg mot meg igjen. jeg spurte hva han sa men  paret såg ikke til å bry seg. jeg var ikke tilfreds… så jeg reiste meg og marsjerte med mine hele 152 cm rett foran ansiktene til paret å sa : why are you hitting your boy? this is NOT okay!!!!!”.

paret såg litt forrvirra ut men fikk ut noen gloser på et annet språk som jeg ikke skjønte så mye av. var dette spansk? skjønte de hva jeg sa? er de sinte for at jeg sa ifra? uansett om de ikke skjønte meg førstegang skulle jeg så absolutt få de til å skjønne meg nå!

jeg pekte på meg selv, demonstrerte at jeg delv hadde ei lita jente og sa “i have a little girl”.  jeg pekte igjen på meg selv og krysset hendene i store bevegelser helt ned til lårene med et bestemt og sinna blikk og fortsatte “and i NEVER hit my girl! “.

jeg tok opp pekefingeren, viftet den frem og tilbake i mannens ansikt og fikk ut den ene setningen av de få ordene jeg kan på spanske som da er “nomas”, det betyr “ikke mer”. før jeg avsluttet med “don’t hit you boy ever again” og viste gjentatte slag på mitt eget ansikt.

hvilke svar jeg fikk tilbake i denne samtalen aner jeg virkelig ikke og det er som kjæresten min sier. dette utgjør sikkert ingenting for gutten for han får sikkert fortsatt juling hjemme, i tillegg er oppdragelse helt annerledes her enn hva den er hjemme i norge. MEN at mannen ikke slo gutten noe mer i den køen er i allefall helt sikkert og bare det for meg utgjorde veldig MYE!!!

Etter mannen hadde fått tilsnakk merket jeg fort at han på død og liv skulle vise alle rundt at han var verdens beste pappa i hele verden. nå skulle han liksom vise hvor flink han var med gutten sin. han hadde jo ikke på hele 2 timer gjort annet enn å både slå og kjefte ned i den stakkars lille gutten. men nå? ja nå skulle han ikke la gutten gjør noe annet enn å smile, le å tulle med pappaen sin de siste 10 minuttene. jeg kjente jeg blei skikkelig irritert, sinns og kvalm. plutselig nå etter du har fått tilsnakk, ja da skal du plutselig på død og liv vise alle menneskene i hele verden at du egentlig “ikke” er det monsteret som du faktisk er?? omg, for en forsvarsmekanisme. jeg tror jeg vil spy!

gratulerer 👏🏽

monkey paradise del 2

Etter ca litt over en times sykkeltur var vi endelig fremme. på parkeringsplassen hadde de to forskjellige “avdelinger” en for biler og en annen for motorsykler som også var gratis. enda en fordel med det å dra dit med sykkel og ikke bil, selv om prisen sikkert ikke var så forferdelig stiv.

ved foten av fjellet var det en evig lang kø for å ta en tur med de eneste to gondolene som fantes der. to gondoler på en turist attraksjon er vel kanskje i meste laget optimistisk men til syvende og sist er det jo så absolutt verdt det. man kan endte velge å  dra med gondol eller kaste seg i en liten privat minibuss med både guide og andre klamme, svette turister. da er vel ikke valget akkurat så forferdelig vanskelig, eller? haha. ikke om man er litt mer “fint” på det, jeg for min del syns jo det å ta gondolen er en stor del av selve opplevelsen. nå husker ikke jeg hvor lenge vi sto i kø men sikkert nesten opp i mot to fulle timer på en stekende sommerdag.  da vi endelig var på toppen etter ca 16 min i gondol tok det vel ikke mer enn 5 min før vi endelig fikk øye på min aller første apekatt, omg!! jeg var bare helt opp i skyene og enda litt til, jeg elsket det!  ikke bare var de søten men de var også litt små skummelt med tanke på hvor mye man blir informert om hvor aggressive apene faktisk kan være.

her fikk vi se på lik linje stor som små, i tillegg de helt nyfødte som minnet meg om Julius. det å få møte ville dyr på den måten som dette er faktisk helt ubeskrivelige. tenk at vi fikk gå så nærme og ikke minst komme så nær de aller minste med mødrene til stede også, det var jo egentlig ganske “mind blowing” .

her er det verken lov til å klappe eller mate apene men beklageligvis tar de ufyselige mennene som selv utgir seg tittelen guid i minibusser seg den frihet til å løpe etter apene, irritere dem, mate dem og andre ting som for både meg og kjæresten virket veldig forstyrrende. og jeg i mitt fulle ess som alltid klare jo ikke å holde kjeft så jeg måtte jo så klart si noe. ikke var det så utrolig hyggelig med de store bråkete bussene stående parkert med hel bredde på veien, buse seg frem som noen bulldosere blant  oss andre spaserende fredelig langs veien. her hvor vi virkelig prøvde skuet og beundrer apekatter i fred og harmoni, men samma det vel.er jo ikke som om det blir noe endring i det i den nærmeste fremtid liksom..

monkey paradise del 1

Hola folkens. i dag hadde jeg tenkt til å fortelle dere litt om da vi var i Gibraltar for å se på apekatter.  vi startet dagen med frokost på balkongen lik som alle andre dager i spania, med hjemmelaget omelett og et helt hav av himmelsk frukt. beliggenheten på leiligheten som vi bodde i var egentlig ganske flott for i kjelleren av bygget var det både tapas restaurant, italiensk pizza , apotek og en søt liten frukt og grønt forhandler. der solgte de noe av de saftigste, søteste meloner, mango, pappaya, og mye annen frukt som vi aldri hadde smakt før. det å få starte dagene med så mye godt er jo så og si “goals” i mine øyner.

i mens vi spiste frokost tok vi oss en liten titt på kartet for å planlegget kjøreturen til gibraltar. vi var begge enige om at vi vill se mest mulig av landet på veien, så på vei til kjører vi lengre opp i fjellene å kysten hjem igjen. turen nedover var veldig fin og behagelig. jeg fikk vel strengt takt  ikke sett så forferdelig mye der jeg satt bak på motorsykkelen å oppdaterte bloggen, hahaha. men det lille jeg såg da jeg faktisk tittet opp fra mobilen i ny og ne var flott spansk natur, med fjell, bondegårder noen flotte store vindplantasjer.

turen til gibraltar gikk kjempefint og vi hadde bare et stopp for å fylle bensin, strekke litt på beina og spise en lett smeltet is. til tross for min latina “ass” (som er ganske konfertabel å sitte på,) blir jeg også på lik linje ganske støl i rompa av å sitte bak på en motorsykkel i flere timer. 

fremme ved grensen til gibraltar var det mild sakt kaos. med så utrolig mange biler og turister som skulle krysse grensen var det virkelig en stor fordel med motorsykkel hvor vi bare kunne “henge” oss på de andre sykkelen  å cruse slalom mellom bilene, for så å svinge av på en egent liten kontroll for motorsykkel. tror vi brukte ca 15 min på å krysse grensa med sykkel i steden for 2 timer viss vi hadde kjørt bil. kan tenke meg.

å krysse selve grensen er i seg selv veldig spesiellt med tanke på at man faktisk må krysse å kjøre igjennom en flyplass? altså på selve rullebanen hvor flyene både tar av og lander, i tillegg får man med en gang følelsen av å være i England. bare at de er utrolig myr varmt, litt finere hus og palmer.  uten om det hadde alt annet et veldig engelsk preg over seg. men  hvor absurd er de ikke at den eneste plassen i hele Europa hvor det lever ville apekatter faktisk tilhører en del av England?  jeg selv hadde iallfall aldri forestilt meg palmer eller apekatter når jeg har sett for meg eller pratet England. ordrett så er det vel en britisk koloni men så “avansert” i praten trenger vi vel ikke å være, eller?

apekattene holder til i det eneste fjellet på gibraltar, det å bare plutselig ha et stort fjell rett fremfor deg etter all skodde  er en sinnsykt følelse utenom det vanlige. hvor du bare ser at fjellet kommer  nærmere og nærmere i det du kjører mot det. spenningen, forventningene å den spenningen man har i kroppen for å se at paradiset til apekattene nærmer seg er bare helt magisk! 

hade på badet

Hey trofaste blogg lesere! nå har vi endelig “touch downet” Norge, wohoo ! i skrivende stund sitter vi på fridays gardermoen, sultne var vi også. det var heilt til vi fikk servert en kjempe kald burger og frise. bestilte oss noen milkshakes istede og 4 mozzarella sticks. milkshaken var akkuratt som forventet… kald! 😎

vi er trøtte og slitne, men når er vi ikke det liksom? tror jeg har skrevet det i allefall de siste 4 dagene i strekk, haha! nå er vi bare giret på å endelig få komme hjem. flyet går ikke videre før i 22 tiden men det er helt orden, vi koser oss uansett. forresten så er verken jeg eller kjæresten ingen stor fan av tax freen og det er sjeldent noen av oss benytter muligheten til å kjøpe noe der eller kvoten vår.  vi liker heller å cruse stille og rolig forbi å bedriv tiden vår på andre ting. som å kysse og bare være forelsket foreksempel…

på forrige flyplass tok vi oss den frihet til å dra på VIP lounge for å slappe helt av. der får man både gratis mat, drikkere, dessert og alkohol. i tilegg er der dusjer om man skulle føle for å “fresh up”. slenger derfor med noen ekstra bilder.

men hade på badet da, din gamle sjokolade.