hei og hallo alle. i dag har denne familien brukt hele dagen på Misund festival. vær rapporten for helgen før vi dro hjemme fra var knall med stekende sol og til tider kanskje litt kjølig “bris”. i stede fikk vi storm med store deler overskyet. i kofferten var bekinien pakket, sommerkjolen strøket og kortermet t- skjorte brettet. heldigvis og ikke minst takk og pris for “skrapet som hang innerst inne i klesskapet på hytta. en leopard genser, ruta skjorte og et par “leggings” som over hode ikke matchet.
først startet vi dagen med en god frokost og brukte mange timer hjemme før vi endelig fikk fingeren ut av “stumpen”. isadora hadde gledd seg for festen helt siden i går morges å super gøy hadde vi det jo uansett.
i skrivende stund har vi akkurat kommet innom hjemme. vi har spise noe thai mat så nå blir det å slappe av litt, vi blogges.
hei og god kveld alle sammen and “hola” for dagens aller første blogg innlegg kl 23:06 liksom, haha. natt til i dag sov vi helt umenneskelig lite, vi hentet noen papirer i “gry otten”, ryddet huset i mens resten av dagen gikk bort i bil for å komme oss på hytta.
da vi satt ved frokost bordet spurte jeg isadora om hun ikke hadde lyst til å ta hull i ørene igjen. hun fikk hull da hun fylte 4 men ved ett uhell sammen i lek i barnehagen mistet hun begge på under en mnd. hun husker også dessverre utrolig godt hvor vondt det gjorde sist uten bedøvelse.
jeg har jo så klart lenge hatt lyst at henne skulle ta det igjen men man kan jo ikke akkurat tvinge barna, selv om jeg veit det er mange som gjør det og da i svært ung alder. i praten kom jeg på at forloveden hadde lovt, eller frivillig foreslått selv at han skulle ta hull i begge ørene da han fikk “bling” som julegave i fjor. jeg hadde aldri forventet at han ville ha i begge siden bare det å sette i en tok veldig “mye” av han å “svelge”. men jeg blei jo så klart kjempe glad da han kom med innspill, jeg er jo sinnsykt svak for menn med fine stener i ørene som glitrer.
etter en del om og men med forloveden i dag som egentlig hadde en veldig sterk ønsketenking om at jeg kanskje hadde glemt dette kom plutselig på da vi var på fergen og egentlig hadde slått fra oss tanken, at vi alle 3 kunne jo ta hull samtidig så hele opplevelsen kunne bli en fin familie “greie” og ikke minst minne for livet for oss alle sammen.
vi ringte rundt men de fleste frisører var opptatt, noe som også er ganske forståelig med tanke på fellesferien. men takk gud for CanCam frisør på amfi moa som kunne ta oss i mot bare 20 min etter vi hadde ankommet.
som tidligere lovet hadde jeg kjøpt inn bedøvelses salve til isadora for å lindre smerten sånn hun ikke måtte gjenoppleve den litt mer uheldige opplevelsen som oppstod sist. som dere ser var hun veldig nervøs i starten og ville gjemme seg. hun var litt små flau men også veldig spent, dette hadde hun endelig lyst til. gru gleder deg er vel det rette ordet? hun syns det var litt vondt akkurat der og da å jeg var redd for at hun skulle “back out” etter første. likevel bestemte hun seg for å gjennomføre den siste å da hun fikk sett seg selv i speilet strålte henne av lykke. nå var hun stolt!
ikke bare var det glede for å endelig tørre ta hull i ørene selv igjen. men like stor stas var det nå mamma og pappa skulle pierce øret sammen med henne, når hun både fikk velge hver sin øredobb som nå er rosa for å matche hverandre. det kaller jeg “family goals” altså! smelt.
heisann. i dag sto vi opp tidlig, pakket badebeggen, hentet isadora og en venninne. vi har vert på badestranden i nabokommunen som både har stupetårn, solsenger og trebåter. selv om badestranden her er mye finere enn hjemme var ikke turen akkurat så veldig vellykket. det var kald og overskyet store deler av dagen. derfor er vi nå på vei til stranden hjemme for å nyte de 23 gradene der istede for de 13 her.
hei mine trofaste følgere! i kveld har jeg endelig farget håret i en pastell lyserosa farge. som dere kjenner meg er jeg en person som ofte liker å forandre på utseendet mitt med forskjellige farger på håret, noe som alltid er veldig spontant. fargen jeg har brukt nå er ikke permanent (heldigvis), noe som er utrolig viktig for meg med tanke på at håret mitt så absolutt ikke tåler en eneste runde til med hel bleking for å få bort rester av fargen. jeg har jo tross alt mistet nesten 20 cm for å få det blondt, heldigvis vokser håret mitt veldig fort.
det jeg har brukt nå er en sjampo som gir en veldig sukker søt rosa farge. jeg blir å gå over en runde til, dele det opp i “passer” og heller pensle det på nestegang. enn å bare “klæsje” det inn sånn som jeg gjorde i dag. bedre bilde kommer når jeg har fått i extensions også.
i skrivende stund har vi akkurat inntatt en veldig sein middag.i dag hadde vi grill spyd med scampi, grønnsaker og kjøtt. jeg har hatt skikkelig “cravings” på scampi helt siden vi dro til marbella i spania, og uansett hvilke resturant jeg har komt på har de kun hatt vanlige reker eller konge reker. i dag fikk jeg endelig livretten så nå er jeg veldig tilfreds!
dagen i dag har vi brukt på badestranden sammen med isadora og en venninne av henne. jeg har blitt enda brunere enn hva jeg trodde var mulig i tillegg fått enda ett skille, jeg elsker det!
hallo alle sammen. i går kveld var det en tung og kjip dag selv om været var helt fantastisk. dagen i går gikk bort gått til tull å jeg følte meg helt “utmattet” for ingen grunn, derfor var jeg lite aktiv. det å selv være et så strålendes og ikke minst positivet menneske er veldig hardt om man da en gang i blant møter eller omgås negative mennesker som lager negative situasjoner. men fuck it folkens.. det er som jeg sier, drit i alle andre ikke sant?
i går var jeg på jente kveld hos en venninne. der var jeg fra kl 10-05 på morgenen å stemning var helt topp. det er jo aldri planen å bli så lenge men vi har alltid mye å snakke om i tillegg er hun like crazy som meg. tiden flyr fort i godt selskap, vi hadde det super gøy!
Dette blogginnlegget er mer enn langt nok i seg selv så derfor tenker jeg å heller svare eller skrive noe i senere tid om det skulle bli behov for det. nei jeg gjør ikke noe galt for dette er allerede postet på en åpen instagram profil, ikke er jeg her for å henge ut noen heller. men jeg har mange som har sendt meg dette innlegget på insta å jeg føler det er på tide at jeg svarer litt for meg. det eneste jeg ønsker å kommentere til denne “krigen” er at den er helt fullstendig tåpelig, ikke minst meningsløs og helt på trynet. ikke alltid like enkelt når “trafikken” kun er enveis kjørt. snakk om mislykket “debatt..
kan ikke mennesker bare få lov til å være seg selv? så kan andre bare “mind there own business”.
hei alle mine følgere. i dag har jeg jobbet en hel del og det føles faktisk helt fantastisk godt. det beste jeg veit er å komme tilbake til jobb rutinene mine, i allefall når jeg ser jeg har fokus, er effektiv å har mye selv disiplin. da blir jeg utrolig glad og stolt av meg selv skal jeg si deg. det er ikke bare bare å ha konsentrasjonen på plass, det kan til tider være en prestasjon i seg selv for de med konsentrasjons vansker . vi har nemlig utrolig lett for å spore av og begynne med helt andre ting. med tanke på det jeg nettopp nevnte over kan jeg til tider ikke forstå selv engang at jeg er selvstendig når det kommer til jobb , hahah! sinnsykt ironisk..
i dag har isadora hatt besøk av en venninne, papi har klippet plen og videre på kvelden har vi hatt mange timer med fantastisk familie kos.
vi har spist taco, lekt litt med lol babys og lekt blindebukk før legge tid. for øyeblikket har vi voksne inntatt sengen hvor vi nå skal til å spille yoshi worl. selv om vi endelig har kommet hjem har vi fortsatt seine kvelder og tidlige morgenstund med vesla. er ikke den første eller den andre rastløs så er det jo jammen meg den tredje, haha for en gjeng! men vi snakkes videre da blogg venner.
herregud dere.. jeg tar meg selv i å faktisk skamme meg litt over nå når jeg sier dette, men… jeg har faktisk litt lyst til å reise igjen, lol. det har vert noen veldig fine og rolige 3 dager hjemme men nå lengter jeg etter både sol og varme! senest i går kveld hadde jeg og kjæresten en samtale om hvor vanvittig deilig og flott det bare var å være hjemme å ikke gjør en dritt. bare være og oppføre oss som en “normal” og “vanlig” familie. men det funker nok ikke i lengden for oss… nå er jeg rastløs igjen å her hjemme føles det ikke akkurat ut som sommer.
misforstå meg rett, jeg virkelig elske å være hjemme og jeg savner alt som er hjemme når jeg er borte. men jeg er veldig eventyrlysten og “sulten” på livet. jeg elsker å få følelsen av det å bare leve livet “non stop”. det å bare oppleve nye ting i tillegg få en haug med nye og spennende inntrykk er gull verdt. jeg blir sykt trett og tappet for energi av å bare se på alle de trøtte, slitne menneskene her hjemme som går i den typisk “hverdagsklemmen”. det er nesten ikke til å holde ut
jeg har noe på hjerte som skjedde da vi var i spania som jeg liksom ikke helt har klare å glemme, i tillegg har det satt seg skikkelig på netthinnene. jeg fikk både oppleve og se noe som jeg absolutt ikke syns var greit i det heletatt. det var rett og slett rystende og ubehagelig! dessverre er dette noe mange barn opplever på daglig basis, bla denne stakkars gutten.
da vi sto i gondol køen for å se på apene, sto vi som tidligere nevnt i nesten 2 fulle timer. solen stekte, det var varmt, ingen sitte plasser i tillegg kjempe kjedelig selv for oss voksne.
rett bak oss i køen sto en godt voksen dame og mann med en liten gutt på sikkert 3-4 år med caps. han var ganske pratesyk og aktiv husker jeg. han var ikke noe spesielt mer “voldsom” en de andre barna i køen, men sikker bare veldig utålmodig og i tillegg hadde han litt sånn “typisk” gutte “tendenser”. litt vilter og “rampete” men ikke noe utenom det vanlige.
da vi nesten var fremme ved luken i køen blei jeg vitne til noe jeg absolutt ikke syns var ok. jeg husker jeg satt på en kant, vent med ansiktet mot hele køen og kjæresten sto med ryggen til køen siden vi hadde ansiktet vender mot hverandre.
plutselig ser jeg den litt eldre mannen jeg tidligere snakket om ta skikkelig godt fast i gutten. han var sinna, og oppførte seg skikkelig ufyselig i det han rope til gutten med “skjenne fingeren” trykket langt opp i ansiktet på gutten. uten noen forvarsel kom det et hardt slag fra mannen. jeg kjente det stakk skikkelig i mamma hjertet og jeg følte meg rar. men før jeg nesten rakk å blunke kom det enda ett slag i ansiktet til gutten, denne gangen mye hardere! fra mitt synspunkt virket det som at mannen “bommet” eller ikke fikk inn det slager han ønsket førstegang, derfor utførte han et til for p treffe “skikkelig”.
tenk? at der sto moren så still og fredelig å bare såg på?? det virket ikke som hun plages litt engang for volden som faren nettopp hadde utsatt gutten for. hvordan kan sånne mennesker som dette få lov til å ha barn i det heletatt? de burde faktisk ikke ha barn!! jeg tittet meg litt rundt, jeg stirret på alle de andre menneskene som liksom skal være så voksen med barnefamilier selv. de gjorde jo absolutt ingenting, der gjorde meg reist. gutten som nå hadde fått seg to harde slag i ansiktet begynte jo så klart å gråte og søkte “trøst” hos mor selv om hun ikke såg til å bry seg en “damn shitt”. var dette daglig kost i denne familien? det kunne så absolutt se sånn ut.
jeg var i sjokk men også veldig rystet av hva jeg nettopp hadde vert vitne til. skjedde dette virkelig frem foran mine egne to øyner?? jeg tok en kjapp prat med kjæresten å spurte om han fikk med seg episoden som nettopp hadde funnet sted, noe han ikke gjorde siden han sto med ryggen til. eneste han fikk med seg var lyden av slagene. gutten gråt mer og mer i det han klandret seg til moren. nå var faren sint.. ikke fordi at gutten ikke “oppførte” seg bra nok, men fordi han gråt å det var “bråkete” for oss andre i køen.
jeg og kjæresten drøftet litt kjapt hvor jeg engstelig sa : “vi har nødt til å si fra! dette er ikke greit! se på alle menneskene rundt oss som ikke tørr å gjøre en noe eller stå opp for den forsvarsløse gutten! vi må si noe!!“. kjæresten snudde seg mot det voksne prate og sa: ” this happen when you hitting your boy, no wondering why he’s crying!”. før han snudde seg mot meg igjen. jeg spurte hva han sa men paret såg ikke til å bry seg. jeg var ikke tilfreds… så jeg reiste meg og marsjerte med mine hele 152 cm rett foran ansiktene til paret å sa : why are you hitting your boy? this is NOT okay!!!!!”.
paret såg litt forrvirra ut men fikk ut noen gloser på et annet språk som jeg ikke skjønte så mye av. var dette spansk? skjønte de hva jeg sa? er de sinte for at jeg sa ifra? uansett om de ikke skjønte meg førstegang skulle jeg så absolutt få de til å skjønne meg nå!
jeg pekte på meg selv, demonstrerte at jeg delv hadde ei lita jente og sa “i have a little girl”. jeg pekte igjen på meg selv og krysset hendene i store bevegelser helt ned til lårene med et bestemt og sinna blikk og fortsatte “and i NEVER hit my girl! “.
jeg tok opp pekefingeren, viftet den frem og tilbake i mannens ansikt og fikk ut den ene setningen av de få ordene jeg kan på spanske som da er “nomas”, det betyr “ikke mer”. før jeg avsluttet med “don’t hit you boy ever again” og viste gjentatte slag på mitt eget ansikt.
hvilke svar jeg fikk tilbake i denne samtalen aner jeg virkelig ikke og det er som kjæresten min sier. dette utgjør sikkert ingenting for gutten for han får sikkert fortsatt juling hjemme, i tillegg er oppdragelse helt annerledes her enn hva den er hjemme i norge. MEN at mannen ikke slo gutten noe mer i den køen er i allefall helt sikkert og bare det for meg utgjorde veldig MYE!!!
Etter mannen hadde fått tilsnakk merket jeg fort at han på død og liv skulle vise alle rundt at han var verdens beste pappa i hele verden. nå skulle han liksom vise hvor flink han var med gutten sin. han hadde jo ikke på hele 2 timer gjort annet enn å både slå og kjefte ned i den stakkars lille gutten. men nå? ja nå skulle han ikke la gutten gjør noe annet enn å smile, le å tulle med pappaen sin de siste 10 minuttene. jeg kjente jeg blei skikkelig irritert, sinns og kvalm. plutselig nå etter du har fått tilsnakk, ja da skal du plutselig på død og liv vise alle menneskene i hele verden at du egentlig “ikke” er det monsteret som du faktisk er?? omg, for en forsvarsmekanisme. jeg tror jeg vil spy!
Etter ca litt over en times sykkeltur var vi endelig fremme. på parkeringsplassen hadde de to forskjellige “avdelinger” en for biler og en annen for motorsykler som også var gratis. enda en fordel med det å dra dit med sykkel og ikke bil, selv om prisen sikkert ikke var så forferdelig stiv.
ved foten av fjellet var det en evig lang kø for å ta en tur med de eneste to gondolene som fantes der. to gondoler på en turist attraksjon er vel kanskje i meste laget optimistisk men til syvende og sist er det jo så absolutt verdt det. man kan endte velge å dra med gondol eller kaste seg i en liten privat minibuss med både guide og andre klamme, svette turister. da er vel ikke valget akkurat så forferdelig vanskelig, eller? haha. ikke om man er litt mer “fint” på det, jeg for min del syns jo det å ta gondolen er en stor del av selve opplevelsen. nå husker ikke jeg hvor lenge vi sto i kø men sikkert nesten opp i mot to fulle timer på en stekende sommerdag. da vi endelig var på toppen etter ca 16 min i gondol tok det vel ikke mer enn 5 min før vi endelig fikk øye på min aller første apekatt, omg!! jeg var bare helt opp i skyene og enda litt til, jeg elsket det! ikke bare var de søten men de var også litt små skummelt med tanke på hvor mye man blir informert om hvor aggressive apene faktisk kan være.
her fikk vi se på lik linje stor som små, i tillegg de helt nyfødte som minnet meg om Julius. det å få møte ville dyr på den måten som dette er faktisk helt ubeskrivelige. tenk at vi fikk gå så nærme og ikke minst komme så nær de aller minste med mødrene til stede også, det var jo egentlig ganske “mind blowing” .
her er det verken lov til å klappe eller mate apene men beklageligvis tar de ufyselige mennene som selv utgir seg tittelen guid i minibusser seg den frihet til å løpe etter apene, irritere dem, mate dem og andre ting som for både meg og kjæresten virket veldig forstyrrende. og jeg i mitt fulle ess som alltid klare jo ikke å holde kjeft så jeg måtte jo så klart si noe. ikke var det så utrolig hyggelig med de store bråkete bussene stående parkert med hel bredde på veien, buse seg frem som noen bulldosere blant oss andre spaserende fredelig langs veien. her hvor vi virkelig prøvde skuet og beundrer apekatter i fred og harmoni, men samma det vel.er jo ikke som om det blir noe endring i det i den nærmeste fremtid liksom..
