Vå må ta en prat!

Jeg husker selv da jeg gikk med Isadora i magen og alle spørsmålene man gjerne fikk, bla om man skulle amme eller ikke. Selv var jeg usikker på hva jeg ville gjør siden jeg tydligvis aldri hadde gjort noe sånt som dette før.  På reisen til å bli mor for førstegang tror jeg alle mødre har opplevd at alle andre rundt har sinnsykt mange meninger, tips, anbefalinger og ikke minst triks de selv har enormt lyst til å dele med deg. Selv om du måtte ønsker det eller ikke…

“sånn gjorde jeg det”

“sånn var det for meg”

“du burde ditten og du burde datten”

“Jeg ville ikke gjort det sånn, men heller sånn” osv..

Utrolig slitsomt, stressende og ikke minst masete!  Og i hodet blir man lei av alt gnålet fra andre kjerringer som liksom sitter på  så mye mer “erfaringer “og meninger. Selv tenker man heller: Jeg bryr meg vel fint lite om hva eller hvordan  du gjorde ting når du blei mor. Ikke har jeg spurt om din mening eller synspunkt heller… ok? Så klapp igjen nå, jeg er gravid og sliten! Jeg trenger ikke alt dette tullet ditt nå…

Etter mye om og men falt jeg på valget for å amme etter følelse av mye “press” både fra jordmor, lege, helsesøstre, familie og andre mødre osv. Selv på sykehuset er de ansatte helt opp i ræva di om du skal amme eller ikke ,noe jeg syns er utrolig feigt med tanke på at dette burde være noe man selv må få lov til å velge eller ikke. UTEN å få det prakket på igjennom heeeeile svangerskapet!

For meg kom ammingen fort og det var også ganske enkelt. Men det skulle jo være så innmari koselig med den ammingen. Det å amme skulle knytter nære bånd til barnet. Amming skulle vær hyggelig, enkelt og absolutt det beste for alle..

Men det ingen forteller deg om er hvor utrolig mye lettere det faktisk er å varme flaske. Hvor sinnsykt låst man blir til barnet når man selv velger å amme. Hvor mye “friere” man er til å gjøre vanlige, hverdagslige ting når barnet faktisk tar flaske. Det blir lettere for andre å passe barnet når du bare skal på trening, eller kjenner du har lyst til å ha kroppen din litt for “deg selv” en dag.  Det er ingen som forteller at du har en munn hengende på puppen til en hver tid  i 6 mnd, eller lengre. Ingen informere hvor mye mor blir pålagt med både ansvar og tid enn far, når mor må amme både dag og natt. Isetde for når begge kan gi flaske til en hver tid, når som helst  og hvor som helst, 24/7!  Det er ingen som forteller hvor sinnsykt dårlig stilling du får i ryggen og må slite med evnt ryggplager i lengre tid fremover, eller resten av livet! Det er ingen som kan beskrive hvor jævlig følelsen er når man har melkespreng på sitt verst. Og det virker som at alle glemmer å fortelle dwg hvor vondt det gjør i starten når man faktisk skal venne puppene til å amme!!

 

Du er overfladisk, skam deg!

I dag har jeg fått gjort unna  mye. Jeg har til og med rukket å hatt på reine sengeklær, deilig! Jeg tror ikke det finnes et eneste menneske i hele verden som IKKE liker å legge seg i en rein seng. For uten om de som ikke veit bedre eller som ikke har råd til tak over hodet. De er det skikkelig syns på altså!

Når vinteren begynner å nærme seg er kontrastene mye tydlige på hvor heldig vi mennesker med penger faktisk er! Hvor lite vi egentlig setter pris på ting og hvor ofte vi tar ting for gitt, i forhold til de som kanskje ikke har en eneste krone!! Men hvor ironiskt er det ikke da at vi som har noe eller mye, stadig vil ha mer og ikke alltid er like fornøyd med det vi får. I tillegg syns vi det å ha materialistiske ting er super viktig. Vi er stormannsgale og gir oss faen ikke før vi er “bedre” eller har “større” og “mer” enn naboen? wooow…… Akkurat det sier så utrolig mye!

I motsetning har du mennesker som kanskje ikke eier en eneste dritt, men likevel setter pris på bare et smil, et hei, nye sokker som har gått hull på. Et teppe for kulden eller en pølse som er kjøpt på 7 elleve . Det jeg også har lurt på er om de som ligger ute med hund, om de har hatt hund fra før. Så blitt uteligger etterpå eller etter hvert?  Kanskje funnet seg en hund på gaten? Eller får de lov til å ta i mot hun, når de ikke har samme midler og resurser som oss andre til å bidra med hundemat, hundeutstyr  osv..?  Uansett.. De som har hund og sover ute prioriterer heller et nytt halsbånd på hunden sin enn at de skal få nye sko selv. De skraper fra nederst i lomma for å finne mynter til hundemat, selv om det måtte bety at de ikke får mat  på noen dager selv engang!!

De uteliggerne som sitter foran deg på bussen eller som går bak deg på gata. De menneskene du avskyr fordi de lukter kraftig urin og  du syns er utrolig innpåslitne, er mennesker med mye større hjerte enn hva du selv noengang kommer til å få. SKAM DEG!

Men sånn i mens vi snakker om overfladiske ting osv.. I dag har jeg både spillet inn og redigert enda en ny YT film, som jeg tenker å laste opp på søndag…. Enig?

Ødeleggende selvbilde

I dag på trening var det helt sykt mye folk skal jeg si deg! Ja faktisk en hel skole klasse som satt klar på trappen i gangen og ventet på å få komme inn. Jeg la merke til dette på avstand i vinduet og trodde kanskje det var noen som ikke hadde nøkkel kort til å komme seg inn, så tidlig på morgenen.

For tide er jeg  ganske tilbaketrukket og har litt små angst for å gå forbi eller møte masse mennesker, etter jeg blei body shamet for noen mnd siden. Når jeg ikke trives med meg selv går det hardt ut over det sosiale liv. En ting er å vite det selv, at man kanskje er noen kilo tyngre enn tidligere.  Men en annen ting er når andre mennesker kommenterer det med drit og på en utrolig negativ måte. Det er jo ikke slik at man ikke er klar over sånne ting selv og selv for den beste går sånne kommentarer hardt utover eget selvbilde!

Jeg har vert klar over vekt økingen min allerede i mai folkens… Hvor jeg sto å gråt fordi jeg følte meg forferdelig og frustrert over at ingenting i klesskapet passet lengre. Jeg husker godt hvor lenge jeg prøvd å sjule den “nye” vekten for kjæresten også. Så han ikke skulle legge merke til de overflødige kiloene som hadde sneket seg på. Vi hadde nylig blitt sammen så jeg ville fortsatt imponere han, det vil jeg også den dag i dag. Jeg ville være fin for han og ønsket at han fortsatt skulle like meg. Men hvordan kunne han like meg når ikke engang jeg likte meg selv??!

16 mai gråt jeg mine modige tårer for da var det på tide å snakke høyt om emnet jeg lenge hadde prøvd å unngå! Jeg måtte svelge tårene og klumpen i halsen der jeg sto tårekvalt når ingen forsto hvorfor jeg ikke hadde klær å gå med, 17 mai. Jeg er ikke den som gråter og reagerer ofte med sinne eller  latter i stede. Her reagerte jeg med sinne og stengte meg inne på klasserommet så ingen skulle se hvor hardt dette egentlig hadde gått inn på meg.

17 mai kom og følelsene var fortsatt den samme. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra men måtte jo det, for Isadoras skyld. Angsten, panikken av at alle skulle se på meg i det jeg gikk ut av bilen var enorm og ikke minst forferdelig! Jeg hadde mest lyst å gråte av meg sminken og dra hjem. Som både en offentlig person, “bygde kjendis”. Hvor utrolig mange mennesker følger deg, ser opp til deg, kritiserer deg, snur seg etter deg, prater om deg og veit hvem du er. Har presset og prestasjonen vert helt til halsen i noen situasjoner.

Hva mennesker som kommer med ekle og unødvendige kommentarer ikke tenker på er hvordan dette kan og ikke minst VIL påvirke den som blir utsatt. Her er det  mange som mener at vi influencers legger et sinnsykt kroppspress på andre, når sannheten egentlig er omvendt. Det er følgere og “hatere” som legger lista for kroppspress, da spesielt på oss som er i søkelys! Det setter oss offentlig personer i en utrolig uheldig posisjon hvor vi er sinnsykt utsatt. Noe som fører til at vi selv blir mye mer bevisst på det å ville være og se perfekt ut. Nettopp slik at vi ikke havner i situasjoner hvor andre kan pirke på oss. Men selv om vi hadde vert perfekt,  hadde de fortsatt funnet noe å pirke på. Det er jo det verste av alt, dette er utrolig trist!

Er det ikke vekten er det utseendet, livsstilen, måten man trener på. Sminken man bruker, klærne man liker, huset man bor i, barna man oppdrar, hvor man reiser, når man reiser, hvordan man reiser, kjæreste, familiemedlemmer, ting man liker og ikke liker.. Ja listen er lang! Og det mest ironiske med det hele at vi offentlige ikke “skader” eller plager noen andre heller. Vi lever bare livet som vi ønsker og konsentrerer oss om oss selv.

I mens de som pirker, hater, plager , skader og kritiserer andre er de “dødelige”. Som ikke har fått til noe og som fortatt ikke kommer til å komme noen steder i livet heller. Så lenge man plager hodet sitt på andre i stede for å få til noe selv! 🤘🏾🔥

Tanker før leggetid

Trening: Det å starte så brått igjen med trening har virkelig vert deilig! Ikke bare har jeg kommet meg på trening hver en eneste dag helet siden tirsdag, men jeg har også rast ned hele 4 kilo siden. Trening for denne gang har virkelig vert motiverende og det har fått meg til å føle meg kjempe bra! Jeg har for førstegang på  lenge tatt treningen skikkelig seriøst, jeg syns det er gøy og ikke var det vanskelig å starte etter en ganske lang pause heller. Sånn som det bruker å være.

Mat: Mat går vel som hånd i hanske med trening noe som nå er supert for min del. Jeg prøver for det meste å holde meg til shake, for utenom middag. Jeg spiser mye mindre og har heller ingen dårlig samvittighet om jeg en dag kanskje spider en skje mer enn vanlig.  i tillegg prøver jeg slavisk å huske drikke ten min. Den hjelper så utrolig mye!

Bestevenn: Det å være så “mye” alene med Isadora syns jeg alltid er fint, selv om vi begge savner papi. De to ukene hvor vi alltid styrer alene i hjemmet bruker vi tiden på en hel annen måte enn når vi alle sammen er hjemme. Isadora vil heller være sammen med mammen sin enn med venner.  Vi tuller, tøyser og koser oss masse med skikkelig mor og datter tid. Om morgenene spiser vi en fin frokost før vi slår følge videre, hun til skolen og jeg til trening samtidig. Nå hun kommer hjem blir det middag og lekse hjelp før vi gjør hva vi enn måtte ønske. Vi finner på mye sammen og når kvelden kommer spiser vi kvelds på soverommet i mens vi ser litt tv før vi begge sover i samme seng på slutten av dagen, det er hyggelig det!

Drømmer: For tide drømmer jeg om nytt soverom, gang, loft og kjøkken. Hvilke av delene jeg drømmer mest om er vel kanskje soverommet, hvor vi tar studioet inn i ett og fikser heilt nytt “walk in closet “. Da blir det både riving og bygging av vegger, i tillegg snakker vi om å skaffe en rund “king size” seng også.. OMG!! Jeg er også utrolig keen på å fikse kjøkkenet som KUN skal bestå av marmor og gull detaljer. Men gangen med både rødt tak og gulv med zebra vegger gjør meg sinnsykt giret også!!!!

Mitt eget utseende: For tiden er jeg utrolig fornøyd med valget om å droppe det rosa håret. Misforstå  meg rett fordi jeg virkelig elsket det rosa håret, men det tok alt for mye tid og ikke minst energi bare for å opprettholde fargen. Jeg trives veldig godt med den blonde “manken”  og den passer liksom alle farger når det kommer til klær og sminke. Det er deilig! Med andre hår farger blir man liksom så låst til hvilke farger man kan gå med og ikke, for å unngå å se ut som fargekartet fra jotun! haha.

10 kjipe ting med å bo på bygda

For tiden bor vi på bygda og her kommer vi nok til å ha base også flere år frem i tid. Det å bo på bygda er ikke bare bare og noen ganger kan det både bli utfordrende og ikke minst slitsomt. Jeg har derfor skrevet ned 10 punkt som er negativt med å bo på bygda.

  1. Rykter: Når rykter har kommet har rykter kommet for å bli. Mennesker som finner på rykter har som oftest ikke noe fakta eller holdbarhet i ryktene de sprer ut. Med andre  ord er 95% av det du hører egentlig løgn, feil eller begge deler. lol.
  2. Transport: Uten lappen kommer du ikke langt om du har planer om å dra utenfor “bygdeområdet”. Her går det sjeldent kollektiv transport med ca 5 bussruter om dagen og ca 3 i helgene. Med andre ord: du er “screwed” om du ikke har lappen og gode venner eller familie som kan kjøre deg de gangene du måtte trenge det.
  3. Resturanter: Er du sulten og er keen på en matbit står ikke resturantene akkuratt i kø. Mesteparten av maten som blir servert her er kjedelig og dårlig. Og de fleste resturantene som er her er eigd av en og samme personer som svindler og lurer de ansatte for å få mest i lomma selv!
  4. Venner : På bondelandet kan du ikke være kresen når det kommer til venner. Her må du liksom ofte “sette down for less”. Viss du ikke ønsker å være venne løs da, men kanskje det i mange tilfeller ikke er så ille? hehe. På bygda  har du venner du mest sannsynlig aldri hadde vert venn med “på utsiden”, altså i en storby hvor du liksom kan “velge” mennesker som er mer likesinnet.
  5. Stil: Menneskene her er jammen noe for seg selv eller sånn som bondetamper flest. Her går det mye i mariusgenser, vaskeball og vektøkning. “Fake” merkestøvler, vide bukser og “bondesleng” i snakkisen..
  6. Mennesker: På bygda finnes det et fenomen som heter “alle kjenner alle” eller hvor de aller fleste veit hvem du er. Her kan mennesker mene og tro de kjenner deg bare fordi de har sett deg eller veit hvem du er uten å ha slått av en prat før, nå eller i nærmeste fremtid.
  7. Sosialetilbud: Når man bor på en liten plass med 3500 innbyggere finnes det neimen ikke mye å finne på. For mange unge er fest i helgene det som er “goals”. For familie med barn er sammenkomster som foreldre møte, fotballtrening, alpint trening osv en skikkelig “avbrekket” for mange. La oss heller ikke glemme de single som går på jakt og som koser seg i elvekanten med bål, øl og fisk.. Knis!
  8. Butikker: Her i bygda regjerer matvarebutikken stort sett mest. Her har vi 3 matvarebutikker, 2 bensinstasjoner, 3 frisører og 2 “alt mulig butikk”. Vi har en kino som er åpen torsdager og søndager. Et skisenter som som ikke alltid leverer snø. men uten om det så mangler vi det meste og de butikkene som ikke driver med matvare tar som oftes ikke inn noe nytt mer enn 1-2 ganger i året.  Som kunde føles det sånn iallfall.
  9. Hat: (for de som bærer sånt): Her er det svært vanskelig å unngå mennesker man hater eller de man ikke har noen til overs for. Mennesker man helst ikke vil omgås eller mennesker man ikke orker i hverdagen møter man over alt. På butikken, i gatene, på treningssenteret eller på utelivet.
  10. Kjæreste: De fleste som bor her har som oftest “vert” på hverandre og bytter kjærester sånn seg venner i mellom, om du skjønner….? Æsj!

Hatet av mange men elsket av flere- blogg hat

At jeg har en blogg som er såpass stor med en så bra plassering på blogg listen i hele Norge, som når ut i alle “kriker og kroker” er jeg fullstendig klar over. Men at den når frem til mennesker man håper den skal nå frem til er utrolig og samtidig veldig “mind blowing”, skummelt, litt rart, sprøtt og godt. Jeg er både kvalm, sjokkert og glad når jeg tenker over det.

Det er deilig å få andre mennesker til å gå i seg selv og kanskje skjønne at de er utrolig teite og sette de litt “på plass”. Det er så utrolig mange som hadde hatt bruk for litt tilsnakk, det er helt sikkert. Jeg skjønner at det sitter utrolig mange mennesker her å leser bloggen min dag inn og dag ut, eller bare engang i blant. At ikke alle mennesker som er innom her er like “glad” i meg som de som elsker meg er. At det jeg noen ganger skriver eller uttaler meg om ikke alltid er like “populært”. Noen kan også sikkert syns jeg er utrolig “irriterende”, fri for vett og har null “skam”. Men det er også helt ok, tro meg. Jeg er glad i meg  selv for den jeg er jeg.

Jeg elsker meg selv for å tørre være meg selv til en hver tid uansett hvor ubehagelig en hver konfrontasjon måtte føles. Jeg er glad for å tørre  ytrer mine meninger og følelser 💯 % uavhengig om det er sorg, glede eller sinne. Jeg digger meg selv for å tørre stå opp for andre og de som måtte trenge det. Jeg liker meg selv for den ærligheten jeg har, samvittighet og omsorgen jeg viser for andre. Jeg kunne aldri drømt om å ha noe mindre ryggrad eller bein i nesen enn hva jeg har den dag i dag, da hadde jeg ikke vert meg selv.

Personligheten min er unik og jeg er unik. Jeg er så heldig som ikke bryr meg noe særlig om sidemannen og hva de måtte bedrive tiden sin med. Jeg er lykkelig, har selvtillit, er glad og ikke minst fornøyd med meg selv, akkurat sånn som jeg er. Selv om jeg kanskje er hatet av mange så er jeg elsket av flere! Men det aller  viktigste er å elske seg selv. Uansett om det betyr at hele verden måtte hate meg for meningene og uttalelsene mine!

🙏🏾

Spørsmålsrunde= Billig lykke, tragisk!

I helgen tenkte jeg å prøver legge ut på snap at jeg tok imot spørsmål fra følgerne mine (til neste spørsmålsrunde) igjennom en annen app, hvor man da kan være anonym på kommentarene man sender.

Siden jeg ikke er like aktiv på snap lengre som tidligere er det også lett å merke at “engasjementet” til følgerne mine også da kanskje ikke er helt til stedet, sånn som det var før. Jeg skjønner også den!

Men det jeg ikke skjønner er når mennesker som følger meg og som sikkert har fulgt meg en veldig lang stund også, bare plutselig hopper på “hat” tastaturet med engang en mulighet byr seg hvor man kan være anonym…?

Jeg la ut et spørmål for ider til neste YT film, hvor jeg tenkte legge en look  som er rettet mot halloweeen. Som respons  fikk jeg mye bra men noe jævlig dårlig som dette også, lol:

“du kan sminke klovne sminke eller vent… det er du allerede”.

Det første jeg tenker var: Du skal sende inn forslag til en sminke look jeg kan gjøre, hvilke nytte fikk jeg ut av dette? Absolutt  ingenting. Ikke blei jeg litt inspirert engang, fikk bare forståelse at her er det et dumt tosk hode som sitter å “ranter” på nett 😆

Noen andre kommentarer jeg også himlet øynene til med tanke på samfunnet vi lever i, med mennesker som skriver ting som dette og som ikke skjønner hvordan man skal stille spørsmål til personer i en spørsmålsrunde gikk følgende.

“din dumme hore”

Ok? Jeg lurer virkelig på hvordan en “din dumme hore” sminke look ser ut? og hvordan filmer man en sånn type film til YT også? Personen som skriver dette må visst vite mer enn meg åssen  en ” din dumme hore” sminke look ser ut? For jeg har både barn, er forlovet og skal gifte meg i nermest fremtid😆

En annen kommentar gikk som følger slik da jeg spurte om spørsmål til spørsmålsrunde:

“vanskelig å ta seriøst når du skriver som en 2 åring…”

Vel.. For det første mener jeg at det skrives DEG og ikke ? Men hva veit jeg? jeg er jo bare 2 år vel.. 👶🏼

Igjen må jeg ærlig si jeg ikke skjønner helt kommentaren på forslaget til Halloween sminke til YT eller på spørsmålsrunde til bloggen..  Men ville du at jeg skulle sminke meg som en 2 åring med bokstaver og fargestifter i hånden ?? Eller har jeg misforstått noe veldig viktig her,  på lik linje som du gjorde til spørsmålene mine..?

*eeh.. pinlig!*

Jeg skjønner liksom ikke helt hvilke nytte jeg skal ha av sånne ting som dette? Og ikke minst.. Hvilke nytte får du som skriver ting som dette? Hm.. BILLIG “LYKKE” heter det 🤗

#save #the #drama #for #your #mama

Jeg tar imot selvkritikk

For tiden har det vert så sinnsykt mye mat på denne bloggen at halvparten hadde vel sikkert vert nok. Tanker om at dette nå har blitt en form for “mat blogg” er noe jeg og kjæresten har ledd utrolig mye men ikke minst høyt av! lol.

For dette er faktisk ikke en matblogg. Ikke har det vert det og det kommer det aldri til å bli heller, jeg kan jo love dere det.  Når man er på tur selv om det ikke  nødvendigvis er så langt heletiden er det lett å spise ute, for litt ekstra kos og hygge. Ikke bare er maten god men i tillegg ser den jo så innmari digg ut også, ingen i hele verden kan vel motstå ett fint blogg, snap eller insta bilde da vel?

Men ta det med ro venner.. Jeg veit når jeg skal gi meg selv litt selvkritikk og det er akkurat det jeg skriver om nå. Nå har vi kommet hjem og kjæresten skal snart på jobb igjen, vi veit alle at mine måltider alltid da blir utrolig stusselige i forhold, haha! Matvrak er jeg jo langt i fra, men kjæresten min har virkelig åpnet en helt annen verden for meg akkurat der. Ikke bare har han fått meg til å like mye jeg ellers aldri hadde likt men han får meg også til å ville smake nye ting hele tiden, ting jeg aldri villet prøvd selv. spennende!

Ikke bare er han flink på å finne mye god mat når vi er ute , men han er også helt “syk” på matlaging og drinker her hjemme. For meg er ikke mat så veldig viktig eller “nøye”, så lenge det ikke er skikkelig usunt å smaker digg. Men for kjæresten er matopplevelsen helt ekstremt viktig, mat for han er kos det. Og glad er jeg for at han ikke er feit heller..hahah.. Neeeidaaaaa! Det er verre med meg som har latinske gener, lol. Vi legger jo for på oss (buu). Jeg skjønner jo at mye mat og sånn kan bli forbanna kjedelig i lengden, selv på en blogg. På lik linje med det å se storys, profiler på insta, fb, snap eller blogg som heeeeeletiden legger ut om de “fordømte” barna sine. Barna som de syns er så forferdelig søte…. Jeg kan skjønne den, jeg har jo barn selv. Men i store doser er dette helt forferdelig  kjeeedelig å se på i lengden!! Jeg har i allefall innforstått meg i at det er ingen andre enn meg selv eller familiemedlemmer som orker å se barnet ditt dag inn og dag ut, i hver en eneste oppdatering!!!!! DJIiZZ!

Anyways..

Nå sitter jeg egentlig bare igjen med en følelse av at alt dette mat “greiene” bare kan få hvile litt nå, ta en liten pause å bare slappe helt av. Jeg for min del er både klar for Shake, stramt kosthold men også da med mye mindre porsjoner enn hva jeg har holdt nå med nå! God mat er farlig selv om det er sundt. Med god mat på tallerkenen spiser man gjerne mye større mengder og da også oftere enn hva som er bra for enn selv! Med god mat på bordet mister man alle hemninger og alt av vett og sunn fornuft, hvor da man tenker på sitt eget beste bare ramler rett ut igjennom vinduet!

Selv om jeg er spansk er jeg litt mer den jenta som ikke er så veldig avansert på matfronten.. Gi meg litt kylling og woket grønnsaker så er jeg fornøyd i en mnd hahahahahahahhahahahahaahahah

Jeg er ganske festelig alstå, ikke sant…? Shiiit!

😆

Sannheten om oss bloggere

Hei alle lesere! Jeg håper alle dere fortsatt liker å følge meg, til tross for litt lite personlig og varierende innhold på bloggen den siste tiden. Når man er på tur og ikke har så lyst til å gjøre noe annet enn å ligge på stranden,  ved basseng-kanten eller på hotellrommet sånn som nå. Da er det vanskelig å være like kreativ hele tiden.

For det å være blogger på tur er ikke like avslappende som mange kanskje tror. Som blogger og i fluencer sitter man helt uendelig mye på telefonen, i tillegg jobber hele tiden med nye prosjekter og “collab”.  Sitter man ikke på telefonen bruker man tiden på å ta bilder, finne nye “locations” og man tenker heletiden frem i tid for fremtidige blogg innlegg. Oppdaterer man ikke bloggen bruker man tiden på å se igjennom kameraet, plukke ut bilder, overføre og redigere farger. Når jeg ikke holder på med kameraet planlegger jeg instagram “feeden” min, oppdatere instagram, FB, snapchat og andre sosiale medier. Og sånn innimellom alt dette skal man klare være seg selv, nyte turen, være delaktig med reisepartner, svare på telefoner, være mor, venninne. Svare på  mailer, filme til yt og i tillegg huske både å sove og spise. Og ofte når jeg kommer hjem har mye av mailer og DM’s allerede hopet seg litt opp..

Når vi er på tur vil vel de feste syns vi er super heldige, noe vi også er. Men det å være på tur som blogger og i fluencer er utrolig krevende og i mange situsjaonen også veldig stressende. Det er faktisk så  langt i fra avslappende som de fleste tror. Og for min del er det mer “chill” å være hjemme enn på reisefot. Når vi er på tur, bare vi to eller når vi er hele familien blir jeg ofte lei meg og misunnelig på de andre. Jeg føler jeg sitter så mye med telefonen og kameraet hele tiden at når jeg først har lagt det i fra meg orker jeg heller ikke tanken på å t det frem igjen. Selv om andre sier “du kan jo blogge litt nå viss du vil ? Blogger deg litt frem på..?”  Noe jeg da sjeldent orker selv om jeg har tid, for da har jeg jo aller helt lyst som alle andre å bare slapp av litt å faktisk kanskje nyte litt av turen jeg også!

Det er mange ganger jeg har kjent på “misunnelsen” av og bare gjøre det jeg har lyst til en hel dag uten å måtte tenke på bloggen og alle andre oppdateringene. Når andre slapper av sitter jeg igjen på telefonen. Når andre sover ligger jeg på telefonen. Når andre venter på mat sitter jeg på telefonen. Når andre slapper av ved bassenget ligger jeg på telefonen. Når andre ligger på stranden sitter jeg med telefonen. Når andre sitter i bil, taxi, buss, båt eller på fly så sitter jeg på telefonen igjen. Og når andre bare slapper av på sofaen å ser på tv eller tar seg en hvil, noe som jeg også kunne tenkt meg fordi jeg er trett og sliten… Ja da sitter jeg nok engang på telefonen igjen. Noen ganger blir jeg så lei av å sitte med telefonen trykket langt opp i ansiktet så mye at jeg blir kvalm og i dårlig humør, omg..!

Som blogger må man alltid bruke den “ledige tiden” man har til å oppdatere følgere eller seg selv. Om det er notater, innlegg, bilder, storys “or whats so ever” må man alltid være til stede uten å “røpe” hva man holder på med, for at det fortsatt skal være spennende for følger å følge med på det som skjer fremover.

Jeg skriver ikke dette for å klage men jeg skriver dette så dere andre “dødelige” kan skjønne at det og være relevant eller ha en god plassering blant “blogg toppen”, ikke bare er noe som kommer av seg selv. Ikke alle kan bli det og det er verken enkelt eller lite krevende. Tvert imot! Som blogger er man på jobb heletiden. Man “ånder” bloggen, “spiser” bloggen, drømmer om bloggen og lever av bloggen. Man kan liksom ikke bare sjekke inn kl 07 og sjekke ut igjen kl 16, der etter ta fri hele helgene. Noen av oss bloggere har også barn og det kan til tider “kreve” sitt, om man ikke er så  heldig å ha et så snille barn som oss.  Her er det blogg 365 dager i året i alle døgnets tider i tilegg til hverdagslige greier og familie liv.

Vi bloggere burde få mye mer forståelse fra samfunnet og ikke minst mer ros for jobbe vi gjør. Kanskje jobben vår ikke er så veldig fysisk som alle andre, men den er minst like om ikke mer krevende og psykisk en de fleste her i verden!

Fortell meg et yrke hvor man blir mer trykket ned på selvtilliten, utseende og personangrep av andre, enn oss blogger og influencere? Fortell meg et yrke som må være mer til stede enn 365 dager i året 24/7? Og fortell meg et yrke som krever at man selv må være kreativ igjennom hele dagen?

Jeg veit i allefall mange yrker som er styrt av regelverk og yrke man følger “slavisk”. Hvor man ikke har egne tanker, meninger eller personlighet. Hvor man gjør det samme hver en eneste dag og hvor mange i yrkesgruppene både har mangel på moral og hvor mange ikke klare å levere ordentlig service når de er på jobb engang.

👌🏾

Influencer kontrakt

I starten av sommer ca en mnd  siden jeg startet å blogge, fikk jeg en mail som jeg  i begynnelsen var passe begeistret over. I min mail box tikket det inn en melding fra en hyggelig dame som ville vite om jeg sto i noen form for influencer kontrakt atm.

Etter noen par mailer frem og tilbake avtalte vi en dag i kommende uke, hvor vi kunne slå av en prat. Damen var hyggelig og hun spurte hvilke mål å ønsker jeg hadde med bloggen min. Vi snakket en hel del, hun hadde vanvittig mye tro på meg og mente jeg var en passende profil på den kommende plattform. Det var også derfor hun hadde tatt kontakt med meg og kunne legge til at andre store bloggere selv skulle forlate blogg.no for denne plattformen.. I slutten av samtalen skulle jeg få en mail med mer info om den nye plattformen de ville signere meg til.

Etter telefon samtalen hadde jeg en litt mixset følelse. På en side syns jeg det var litt “stort” siden den nye plattformen hørte til en blogger som har selv vert så “big” at hun hadde har hatt plass i bloggerne på tv 2. Men på en annen side var jeg litt skeptisk, med tanke på at denne kvinnen var mye eldre og ikke minst i mine øyner ganske “kjærring”, de få gangene jeg har sett henne på tv. For meg var hun ganske ny da jeg først såg henne på bloggerne hvor jeg  tenkte “hvem er hun gamle damen der? hva gjør hun i bloggerne? Er hun en blogger eller noe?”

Etter telefonsamtalen fikk jeg en mail som avtalt men etter jeg leste alt som sto måtte jeg le høyt for kjæresten og meg selv. Jeg var oppgitt og ikke mins forundret over hele situasjonen. hva som sto i mailen var noe helt annet enn hva jeg hadde sett for meg eller hva jeg hadde fått inntrykk og blitt fortalt på telefon.

Hva denne plattformen og liksom “influencer” programmet kunne tilby var et “kurs” på “hvordan bli den neste store toppblogger”.  Hvor det både var lovet tett oppfølging, tips og ikke minst triks i noen mnd fra selveste Anne- Britt hun selv. Hjelp og veiledning fra denne gamle damen for å nå topp bloggen sånn som hun engang selv i tiden hadde klart.  Mailen kunne virke litt “interessant” men det var helt til man bokstavligtalt som blogger skjønte at her var det noen som var ute etter å selge ett produkt til svimlende 14  og 1/2 TUSEN kroner!!!??? WTF… Right? Enn å egentlig skape en blogger. Hun har tidligere selv lagt opp som blogger så inntekten må vel komme en plass, ikke sant?  Etter å ha lest summen orket jeg rett og slett ikke lese resten av mailen å lot den bare stå i mail boxsen.

😆

Første tanken som slo meg var “hvem i alle dager vil forlate blogg.no, Norges største blogg plattform for å betale svimlende 14 tusen kroner for å komme over på en helt ny plattform som også da er ganske anonym?”

Blogg.no er ikke bare en plattform man kan registrere seg på for å opprette en blogg. Men bloggerne som er her er både håndplukket og godkjent av systemet, for å kunne gå god for bloggerne de representerer. Dette er også en gratis plattform med mye trafikk!

I senere tid fikk jeg en ny melding da vi var på badetur i Croatia, om jeg fortsatt var interessert i muligheten jeg hadde fått. En mail jeg verken orket respondere eller gi noe mer oppmerksomhet til. Etter hvert fikk jeg en innkommende samtale via tlf hvor samme spørsmål dukket opp. Til tross for hvor ubehagelig jeg syns det var måtte jeg til slutt være ærlig….!

“beklager men dette er nok ikke ett tilbud jeg vil benytte meg av. Jeg har allerede på under en mnd  nådd top 50 liste i blogg norge på egenhånd. ikke veit jeg helt hvordan jeg skal si dette UTEN at jeg virker frekk, men for å være ærlig syns jeg ikke Anne Brith er helt den typen jeg blir inspirert av. I tilegg er hun hm.. ja.. dette høres  fælt ut men… hun er gammel.. Jeg ville nok heller “fulgt” noen andre å syns yngre profiler er litt mer spennende og ikke minst inspirerende. sorrry!”

Herreguuuuud.. Det var pinlig, jeg følte meg som tidenes bitch!!! Men det var jo sant og jeg er ikke den som klare være uærlig eller falsk.

For meg virket Anne-Brith’s “influencer” plattform som e gullgruve for henne selv. Jeg føler også det er lett å “kødde” med drømmene til andre for virkelig de som vil nå blogg toppen og som føler dette nesten er for godt til å være sant. Og bli kontaktet av kjente profiler, selskap og firmaer er ikke hverdagskost for alle. For de som er håpefulle og “star struckt”, hvor de blir lovet gull og grønne skoger kan det også være en felle. Jeg har gjort min “lekse” å sjekket opp en del i etter kant. Hvor jeg også leser om andre bloggere som faktisk har blitt skuffet av dette tilbudet som de har trodd har vert gratis, og som faktisk ikke bare kan punge ut 14 tusen kroner av lomma for ett “kurs” eller “program” som ikke gir noen form for GARANTI i videre tid etterpå…… Alle veit at all form for  “service” koster penger men jeg mene man  kan også gjøre det mye bedre enn dette!

Videre har jeg også sett bloggere som faktisk har “gått på snoret” og betalt ut beløpet for en lovende fremtid i blogg verdenen. Blogger jeg personlig selv aldri hadde fulgt og bloggere jeg også aldri har hørt om. Bloggere mange andre også sikkert blir sjokkert over,æ som er bloggere, fordi man kan se at dette er godtroende bloggere som kanskje ikke har mer enn 40 lesere om dagen! Snakk om å utnytte unge mennesker eller mennesker med drømmer.. tenker jeg da…? Mennesker som andre også sikkert mener ikke har en “tilhørighet” i media verdenen. Dette er ganske forferdelig å si men realiteten er jo at medieverdenen og blogg verdenen er ekstremt basert på trynefaktor!!

trist men sant 😩💔

Men ikke bare har jeg gjort mitt søk på videre bloggere og den nye plattformen. Men  jeg har også gjort mitt søk på den tidligere bloggeren: Anne Brith Davidsen og funnet en haug med “varsellamper” på at hun kanskje ikke helt selv er den personen man skal “støtte” seg på eller gi tillit til for å komme selg opp og frem…? Hvorfor tenker du.. Det KAN DU LESE HER! (husk å bla litt ned.. “its about to get juicy ppl!”)

🤭

Jeg har aldri møtt Anne B og jeg har heller ingenting i mot henne. Jeg ønsker heller ikke å henge henne ut eller “svart male” personen.. .. Men dette er min opplevelse, meninger og synspunkt om saken.