monkey paradise del 2

Etter ca litt over en times sykkeltur var vi endelig fremme. på parkeringsplassen hadde de to forskjellige “avdelinger” en for biler og en annen for motorsykler som også var gratis. enda en fordel med det å dra dit med sykkel og ikke bil, selv om prisen sikkert ikke var så forferdelig stiv.

ved foten av fjellet var det en evig lang kø for å ta en tur med de eneste to gondolene som fantes der. to gondoler på en turist attraksjon er vel kanskje i meste laget optimistisk men til syvende og sist er det jo så absolutt verdt det. man kan endte velge å dra med gondol eller kaste seg i en liten privat minibuss med både guide og andre klamme, svette turister. da er vel ikke valget akkurat så forferdelig vanskelig, eller? haha. ikke om man er litt mer “fint” på det, jeg for min del syns jo det å ta gondolen er en stor del av selve opplevelsen. nå husker ikke jeg hvor lenge vi sto i kø men sikkert nesten opp i mot to fulle timer på en stekende sommerdag. da vi endelig var på toppen etter ca 16 min i gondol tok det vel ikke mer enn 5 min før vi endelig fikk øye på min aller første apekatt, omg!! jeg var bare helt opp i skyene og enda litt til, jeg elsket det! ikke bare var de søten men de var også litt små skummelt med tanke på hvor mye man blir informert om hvor aggressive apene faktisk kan være.

her fikk vi se på lik linje stor som små, i tillegg de helt nyfødte som minnet meg om Julius. det å få møte ville dyr på den måten som dette er faktisk helt ubeskrivelige. tenk at vi fikk gå så nærme og ikke minst komme så nær de aller minste med mødrene til stede også, det var jo egentlig ganske “mind blowing” .

her er det verken lov til å klappe eller mate apene men beklageligvis tar de ufyselige mennene som selv utgir seg tittelen guid i minibusser seg den frihet til å løpe etter apene, irritere dem, mate dem og andre ting som for både meg og kjæresten virket veldig forstyrrende. og jeg i mitt fulle ess som alltid klare jo ikke å holde kjeft så jeg måtte jo så klart si noe. ikke var det så utrolig hyggelig med de store bråkete bussene stående parkert med hel bredde på veien, buse seg frem som noen bulldosere blant oss andre spaserende fredelig langs veien. her hvor vi virkelig prøvde skuet og beundrer apekatter i fred og harmoni, men samma det vel.er jo ikke som om det blir noe endring i det i den nærmeste fremtid liksom..