hei og god kveld alle sammen and “hola” for dagens aller første blogg innlegg kl 23:06 liksom, haha. natt til i dag sov vi helt umenneskelig lite, vi hentet noen papirer i “gry otten”, ryddet huset i mens resten av dagen gikk bort i bil for å komme oss på hytta.

da vi satt ved frokost bordet spurte jeg isadora om hun ikke hadde lyst til å ta hull i ørene igjen. hun fikk hull da hun fylte 4 men ved ett uhell sammen i lek i barnehagen mistet hun begge på under en mnd. hun husker også dessverre utrolig godt hvor vondt det gjorde sist uten bedøvelse.

jeg har jo så klart lenge hatt lyst at henne skulle ta det igjen men man kan jo ikke akkurat tvinge barna, selv om jeg veit det er mange som gjør det og da i svært ung alder. i praten kom jeg på at forloveden hadde lovt, eller frivillig foreslått selv at han skulle ta hull i begge ørene da han fikk “bling” som julegave i fjor. jeg hadde aldri forventet at han ville ha i begge siden bare det å sette i en tok veldig “mye” av han å “svelge”. men jeg blei jo så klart kjempe  glad da han kom med innspill, jeg er jo sinnsykt svak for menn med fine stener i ørene som glitrer.

etter en del om og men med forloveden i dag som egentlig hadde en veldig sterk ønsketenking om at jeg kanskje hadde glemt dette kom plutselig på da vi var på fergen og egentlig hadde slått fra oss tanken, at vi alle 3 kunne jo ta hull samtidig så hele opplevelsen kunne bli en fin familie “greie” og ikke minst minne for livet for oss alle sammen.

vi ringte rundt men de fleste frisører var opptatt, noe som også er ganske forståelig med tanke på fellesferien. men takk gud for CanCam frisør på amfi moa som kunne ta oss i mot bare 20 min etter vi hadde ankommet.

som tidligere lovet hadde jeg kjøpt inn bedøvelses salve til isadora for å lindre smerten sånn hun ikke måtte gjenoppleve den litt mer uheldige opplevelsen som oppstod sist. som dere ser var hun veldig nervøs i starten og ville gjemme seg. hun var litt små flau men også veldig spent, dette hadde hun endelig lyst til.  gru gleder deg er vel det rette ordet? hun syns det var litt vondt akkurat der og da å jeg var redd for at hun skulle “back out” etter første. likevel bestemte hun seg for å gjennomføre den siste å da hun fikk sett seg selv i speilet strålte henne av lykke. nå var hun stolt!

ikke bare var det glede for å endelig tørre ta hull i ørene selv igjen. men like stor stas var det nå mamma og pappa skulle pierce øret sammen med henne, når hun både fikk velge hver sin øredobb som nå er rosa for å matche hverandre. det kaller jeg “family goals” altså! smelt.

 😍