da vi sto i gondol køen for å se på apene, sto vi som tidligere nevnt i nesten 2 fulle timer. solen stekte, det var varmt, ingen sitte plasser i tillegg kjempe kjedelig selv for oss voksne.
rett bak oss i køen sto en godt voksen dame og mann med en liten gutt på sikkert 3-4 år med caps. han var ganske pratesyk og aktiv husker jeg. han var ikke noe spesielt mer “voldsom” en de andre barna i køen, men sikker bare veldig utålmodig og i tillegg hadde han litt sånn “typisk” gutte “tendenser”. litt vilter og “rampete” men ikke noe utenom det vanlige.
da vi nesten var fremme ved luken i køen blei jeg vitne til noe jeg absolutt ikke syns var ok. jeg husker jeg satt på en kant, vent med ansiktet mot hele køen og kjæresten sto med ryggen til køen siden vi hadde ansiktet vender mot hverandre.
plutselig ser jeg den litt eldre mannen jeg tidligere snakket om ta skikkelig godt fast i gutten. han var sinna, og oppførte seg skikkelig ufyselig i det han rope til gutten med “skjenne fingeren” trykket langt opp i ansiktet på gutten. uten noen forvarsel kom det et hardt slag fra mannen. jeg kjente det stakk skikkelig i mamma hjertet og jeg følte meg rar. men før jeg nesten rakk å blunke kom det enda ett slag i ansiktet til gutten, denne gangen mye hardere! fra mitt synspunkt virket det som at mannen “bommet” eller ikke fikk inn det slager han ønsket førstegang, derfor utførte han et til for p treffe “skikkelig”.
tenk? at der sto moren så still og fredelig å bare såg på?? det virket ikke som hun plages litt engang for volden som faren nettopp hadde utsatt gutten for. hvordan kan sånne mennesker som dette få lov til å ha barn i det heletatt? de burde faktisk ikke ha barn!! jeg tittet meg litt rundt, jeg stirret på alle de andre menneskene som liksom skal være så voksen med barnefamilier selv. de gjorde jo absolutt ingenting, der gjorde meg reist. gutten som nå hadde fått seg to harde slag i ansiktet begynte jo så klart å gråte og søkte “trøst” hos mor selv om hun ikke såg til å bry seg en “damn shitt”. var dette daglig kost i denne familien? det kunne så absolutt se sånn ut.
jeg var i sjokk men også veldig rystet av hva jeg nettopp hadde vert vitne til. skjedde dette virkelig frem foran mine egne to øyner?? jeg tok en kjapp prat med kjæresten å spurte om han fikk med seg episoden som nettopp hadde funnet sted, noe han ikke gjorde siden han sto med ryggen til. eneste han fikk med seg var lyden av slagene. gutten gråt mer og mer i det han klandret seg til moren. nå var faren sint.. ikke fordi at gutten ikke “oppførte” seg bra nok, men fordi han gråt å det var “bråkete” for oss andre i køen.
jeg og kjæresten drøftet litt kjapt hvor jeg engstelig sa : “vi har nødt til å si fra! dette er ikke greit! se på alle menneskene rundt oss som ikke tørr å gjøre en noe eller stå opp for den forsvarsløse gutten! vi må si noe!!“. kjæresten snudde seg mot det voksne prate og sa: ” this happen when you hitting your boy, no wondering why he’s crying!”. før han snudde seg mot meg igjen. jeg spurte hva han sa men paret såg ikke til å bry seg. jeg var ikke tilfreds… så jeg reiste meg og marsjerte med mine hele 152 cm rett foran ansiktene til paret å sa : why are you hitting your boy? this is NOT okay!!!!!”.
paret såg litt forrvirra ut men fikk ut noen gloser på et annet språk som jeg ikke skjønte så mye av. var dette spansk? skjønte de hva jeg sa? er de sinte for at jeg sa ifra? uansett om de ikke skjønte meg førstegang skulle jeg så absolutt få de til å skjønne meg nå!
jeg pekte på meg selv, demonstrerte at jeg delv hadde ei lita jente og sa “i have a little girl”. jeg pekte igjen på meg selv og krysset hendene i store bevegelser helt ned til lårene med et bestemt og sinna blikk og fortsatte “and i NEVER hit my girl! “.
jeg tok opp pekefingeren, viftet den frem og tilbake i mannens ansikt og fikk ut den ene setningen av de få ordene jeg kan på spanske som da er “nomas”, det betyr “ikke mer”. før jeg avsluttet med “don’t hit you boy ever again” og viste gjentatte slag på mitt eget ansikt.
hvilke svar jeg fikk tilbake i denne samtalen aner jeg virkelig ikke og det er som kjæresten min sier. dette utgjør sikkert ingenting for gutten for han får sikkert fortsatt juling hjemme, i tillegg er oppdragelse helt annerledes her enn hva den er hjemme i norge. MEN at mannen ikke slo gutten noe mer i den køen er i allefall helt sikkert og bare det for meg utgjorde veldig MYE!!!
Etter mannen hadde fått tilsnakk merket jeg fort at han på død og liv skulle vise alle rundt at han var verdens beste pappa i hele verden. nå skulle han liksom vise hvor flink han var med gutten sin. han hadde jo ikke på hele 2 timer gjort annet enn å både slå og kjefte ned i den stakkars lille gutten. men nå? ja nå skulle han ikke la gutten gjør noe annet enn å smile, le å tulle med pappaen sin de siste 10 minuttene. jeg kjente jeg blei skikkelig irritert, sinns og kvalm. plutselig nå etter du har fått tilsnakk, ja da skal du plutselig på død og liv vise alle menneskene i hele verden at du egentlig “ikke” er det monsteret som du faktisk er?? omg, for en forsvarsmekanisme. jeg tror jeg vil spy!
gratulerer 👏🏽
