I stordalen på stordals cup hadde vi det gøy. Været var utrolig skiftende men overkommelig også. Her var det en god del folk, boder og morsomme aktiviteter for barna ute. Inne hadde de messe hvor de selger forskjellige greier, noe jeg egentlig ikke brydde meg noe særlig om. Jeg gikk rett og slett ikke inn.
Nå har jeg akkuratt våknet av en 40 min power nap og skal til å filme inn en video for firework, husk å laste ned appen.
kyss <3
I går hadde jeg og forloveden 2 mnd jubileum. Woohoooh… Tenk på det da dere, er ikke det bare helt vanvittig? herregud tiden går helt sinnsykt fort. Men samtidig når jeg tenker meg om har det jo kanskje gått litt «treigt» også? Med tanke på alt vi faktisk har rukket å gjøre på en 1 mnd liksom.
Den dagen var alt bare super hektisk. Kjæresten hadde prøvd å ringe meg fra morgenen av og da jeg først presterte å svarte telefonen var kl allerede over 14. Jeg bablet nok sikkert i en evighet for å fortelle no greier som nettopp hadde skjedd. Og når han selv endelig fikk komme til ordet sa han ; «gratulere med forlovelsen da kjæresten min, i dag er det to mnd siden du sa ja til meg». Da dere… ja da følte jeg meg super skyldig, til og med veldig skamfull. Her er jeg mer opptatt med å prate om ting som egentlig ikke er så forbanna viktig, i tillegg styre med alt annen som også kanskje kan vente??
Det går faktisk ann å svare den jævla telefonen når den ringer, ikke sant? jeg kjennte jeg sakk skikkelig i stolen der jeg satt. Følte meg ikke akkuratt så veldig høy i hatten kan jeg si. Men bare 5 min etter ringte det på. Jeg gikk opp av stolen å lukket opp døren og der sto det en kjempe fin rosebukett innpakket med en søt kjærlighet på pinne til isadora i.
Da blei jeg faktisk sinnsykt «happy» og inn i hodet mitt tenke jeg bare: Aaaah for mann!!!
💘
i skrivende stund sitter jeg i bilen på vei til Stordal for fotballcup med isadora, det blir gøy i regnet. Woohoo! Her har de også messe i dag så det spørs om det blir noe tivoli greier også. 
De aller fleste, allefall jeg forbinder denne dagen med noe stort. Noe magisk, gøy og spennende! En dag hvor vi alltid kledde oss ut da vi var barn, grillet og samlet hele byggefeltet til kos rundt bålet. Det var så mye kjærlighet og god stemning fra alle. Det var latter, det var sang og underholdning. Ja ikke en eneste sur mine. Dette var alltid en gledens dag hvor vi alltid fikk være litt extra lenge oppe, til og med overnatte med venner. Ja, ååh… For en familie/ venne fest det var!
(isadora tok en Selfie, Mistet masse tenner)
Og i dag intet unntak hellet. I dag skal det feires på lik linje som da jeg var barn. Været er litt shadey da men det gjør ingenting. Der det er vilje der skjer det ting.
Nå har jeg og isadora vert oppe en god stund. Vi har kost oss med frokost på verandaen å er snart klar for turen hjem fra besten og besta.
Jeg har nå i denne uken, spesiellt de siste 2 dagene sittet mye i telefon og brukt enormt med tid på nett. Om knappe 6 dager drar jeg avgårde dere, iiik! Herregud så jeg gleder meg! Nå er alt endelig i box, eneste jeg trenger er å fylle ut visum. dette blir så utrolig spennende dere, jeg kan nesten ikke vente!! Ikke engang dere kommer til å skjønne hvor vanvittig stort dette er før jeg faktisk kan forteller alt om det. Nå starter reisen folkens, jeg sa jo at 2019 var mitt år.
Dette er så sinnsykt uvirkelig, lille meg fra Norge liksom. jeg har ikke hatt tid til å landet skikkelig selv engang. Tenk at jeg skal til «freaking» USA, haha!! Dere vil ikke engang tro meg når jeg sier grunnen hvorfor.
Bare det å gjentatte se på leiligheten jeg nå har leid gjør meg utrolig stolt og glad. Den er helt ny og ikke minst så utrolig fiiin!!!
😍
Jeg syns det er rart å tenke på at jeg til slutt faktisk trives på den lille plassen som jeg nå bor på. Det hadde jeg aldri trodd for 5 år siden , da jeg flyttet tilbake. Eller i hele mitt liv!
Hjembygda var liksom bare en liten «mellomstopp». En skikkelig søppelplass og jeg hatet menneskene. Alle var så arrogante, «håven», hånete, slemme, og blærete med dårlige verdier! Her har vi nemmelig et bygdefenomen som består av å trykke ned andre mennesker for å fremme oss selv. Det å leve slavisk etter janteloven er «goals». Det har alltid vert vanskelig å skille seg ut i en liten bygd. Tørr du være deg selv, si og stå for hva du mener blir du fort hengt ut å ledd av. Ja, gud forby!
Det å synes godt i folkemengden er fortsatt ganske krevende og slitsomt. Alle skal følge med på deg, stirre på deg og prate om deg. Du legger merke til alle som hvisker så «diskré» om deg, og de som tar en snap. Du kan merke den store «elefanten» i rommet når du entrer deres nærvær. Alle blir stille, holder pusten og mister nesten hodet I det de snur seg etter deg når du passerer «fortet».
Jeg veit vi har valgt det selv men det er fortsatt ganske ubehagelig. Det jeg kanskje hater mest er de stor «happeningene» på dagtid. Man skulle bare visst alle 1000 tanker som går igjennom hodet før man skal tre ut av bilen. «Ikke parker her er du snill, jeg vil ikke at alle skal se sånn på meg når jeg går ut!!» er også bare en av få tilfeller. Ganske ironisk da at jeg faktisk er en influencer, ikke sant…?
well….
Jeg hadde aldri en fremtid her, ingen håp eller gnist. Jeg skulle videre, gjøre noe stort. Jeg følte jeg satte jobben, karrierenen og drømmene min på vent, for hun lille som skulle vokse opp her. Lite visste jeg at Internett og sosiale medier generelt skulle bli så enormt og at jeg skulle finne drømmemannen som ville bo her. Jeg visste heller ikke at sosiale medier skulle styre så uendelig store deler av livet mitt. Heller ei at store og fantastiske ting kunne skje uten å befinne seg i «the big Apple» eller andre byer.
For alle førstegang fant jeg roen og var tilfreds med å akseptere det. Jeg har innsett at ting kan komme til deg, på lik linje som du kan komme til det. Jeg har skjønt hvor utrolig smart det er for både meg og Isadora at «base» min er her. Jeg har følt på alt av hate og forakt som jeg hadde både mot plassen, menneskene og holdningene som jeg ikke liker. Men ei kan kontrollere. Og for aller førstegang har jeg fått kjenne på hvor utrolig heldig og fantastisk jeg har det!
Klem💕
det er ingen spøk! Jeg er så absolutt ingen A menneske, heller B. Kreativiteten kommer på kvelden, gjerne sånn i 23 tiden og utover. Jeg kan sitte oppe til så og si neste morgenen, det er helt grusomt. For en utrolig stygg uvane! Har man først havnet i den «klemmen» er det så vanvittig vanskelig å legge den bort også!
well.. denne fella er jeg nå på god vei inn i ser jeg, Men jeg har ikke lyst. Det kødder så vanvittig mye med dagene, man blir jo helt i zombie land.
Men ikke aner jeg hva jeg kan gjøre for å få livet «på stell» om kveldene. Sier jeg natta for tidlig våkner jeg i 00 tiden å får ikke sove før i 04. Men legger jeg meg i «rimelig» og «normal» tid, har jeg tendenser til å ligge i sengen, trykke på telefonen og bare holde meg selv våken selv om jeg er sinnsykt trøtt. Telefonen plinger eller vibrerer og mennesker ringer i hytt å helvette!
Mange mener sikkert jeg burde legge vekk telefonen eller skru den av. I allefall få bort den lyden eller vibreringen. men da ligger jeg jo bare å tenker på hva som kommer inn på telefonen.. det kan jo være noe viktig, eller?? Djizz. Om det ikke er det ene så er det jammen meg det andre.
Jeg har tanker jeg vettu, ideer jeg bare må skrive ned før jeg glemmer de igjen. Et blogginnlegg? Kanskje en sangtekst?? Woooow.. Også var det opp igjen med den jævla telefonen … skjønner?
🙈🔫
Dette innlegget hadde jeg igrunn tenkt til å holde veldig kort, uten teks. Men hallo.. det er meg vi snakker om. jeg som alltid er så sinnsykt pratesyk med en hel del på hjertet.. lol.
I dag tok jeg ikke så veldig mange bilder som dere sikkert ser, men festen var veldig fin altså. Det skal bli utrolig rart å ikke møte opp i bhg noe mer etter sommeren. Vi har vert utrolig heldige som har fått være i en så flott og fin bhg som på ringstad. Isadora har igjennom tiden vert på 2 forskjellige avdelinger og jeg har alltid vert super fornøyd. Dette er virkelig den beste bhg på stranda uten tvil. De som jobber her er så snille, flinke, omtenksomme og harmoniske. Jeg har aldri opplevd noe ekkelt her, heller ikke isadora. Men jeg har hørt venner som ikke har vert fornøyd med de andre bhg, som da har skiftet. Men i ringstad er personellet så utrolig hyggelige, i møterommene, kreative og flinke til å finne på ting med barna. I tilegg et utrolig stort uteområde. Om du har barn her på stranda har du en liten «peilepinne» på hvem du vil sette opp som førstevalg.
Det er fortsatt veldig uvirkelig hvor stor isadora nå har blitt, det er rart det der hvor fort de vokser. Hun har snart vokst forbi meg også tenk. Jeg som nærmer meg 30 å henne bare 6. Neste år er hun vel høyere enn meg, no jock!
nå har vi akkurat kommet hjem for litt siden å jeg er stup trøtt! Det blir en super tidlig kveld på meg i dag kjenner jeg. Nå skal jeg bare ordne noe kveldsmat til meg og isadora i mens jeg fortsatt klare å holde øynene oppe!
vi får heller snakkes mer i morgen, natta 😴
Plutselig før jeg engang hadde rukket bestille noe kom hun gråtende. Jeg spurte henne hva som hadde skjedd. Falt du? Har du slått deg? Hva er det som har skjedd vennen min?? Hun gråt i armene mine å prøvde få frem noen ord.
Og her kommer det verste!! Dette er barn, Isadora er bare 6!
Hun fortalte meg at en gutt og en jente hadde vert slem mot henne. Jeg tenkte kanskje det hadde vert et u-hell eller misforståelse. Det var helt til hun fortalte meg at desse barna hadde skubbet, slått sparket og SPYTTET PÅ HENNE??!! Hva faaaen??!!!!! Jeg kjennte jeg kokte innvendig! Pulsen steig og hjertet dunket fort. De første jeg sa var «hvem er dette og hvor er foreldrene??!»
jeg gikk bort i leke avdelingen og fikk vist gutten som var stygg med henne, der etter spurte jeg de voksne som var rundt, om de var forelderen. Etter hvert fant jeg moren til slutt og fortalte henne hva som hadde skjedd. Eneste svaret jeg fikk var «oi.. huff, ja jeg skal si det til han». Gutten fortsatte å leke og gikk rundt å rundt i lekeslottet, forbi moren. i mens moren bare sto å såg på. Og veit dere hva eller? Moren presterte å ikke gjøre en eneste ting. Hun bare lot han fortsette leke å prøvde snakke til han når han løp forbi, men du kunne se han ikke fikk med seg noe av det hun prøvde si til han. Jeg spurte henne «skal du ikke gjøre noe med saken?». Så svarte hun «han går på medisiner skjønner du, han er ikke helt frisk». Herreguud jeg blei irritert å svarte « jo men skal du ikke ta han ut av leken? Gi han konsekvenser for dårlig oppførsel? Han blir jo ikke noe bedre om han ikke får tilsnakk, med eller uten medisiner». « Han sparket isadora faktisk så hardt i brystet at hun nesten ikke fikk puste i tilegg spyttet å slo henne», men null respons fra moren.
jeg skjønner om barn og voksne ikke er helt i sine fulle 5. Og jeg har også forståelse om de ikke da er sånn som vi «andre». Men hallo.. jeg mener at det så absolutt ikke er rett å bruke det som en unnskyldning! Isadora gråt i armene mine å sa «jeg er ingen slem person. De prøvde å si at jeg var slem men jeg gjorde ingenting.» hun gråt! Jeg fikk så vondt av jenta mi💔
ingen kødder med min Babylon! Og heldigvis «steppet» faren til denne gutten inn å løftet han bort etter mye om og men.
Er det virkelig mulig?? jøye meg.
