Heisann solstråler! For øyeblikket sitter vi igjen med middagsbordet og tar inn over oss gårsdagens festligheter. Bare hele dagen i går var den beste jeg har hatt på veldig lenge.
Det var så vanvittig mye kjærlighet til stede hele veien og stemningen var ikke noe annet enn glede og trivsel.
I dag våknet jeg ganske bak full til frokost og dagen i dag har vert relativt rolig men også ganske hard, med tanke på formen. Etter frokost hadde jeg plane rom å legge meg igjen men fikk jo ikke sove så da dro vi heller en tur i bassenget. Her kjørte vi både vannsklie, satt i boblebad, badestu og tilbrakte mye tid i de forskjellige bassengene.
I dag orker jeg nesten ikke spise, er då innmari mett i fra i går faktisk. Maten her er helt utsøkt og på hotellet er det sykt mange mennesker. Etterpå skal vi på disco og jeg har ingen forventninger til at jeg ikke kommer til å drikke tequila 😅
Hei venner.. Hvordan har vi alle det denne fredagen, all good liksom?
For øyeblikket sitter vi med matbordet hvor vi nå har spist en drøss med mat. Så mye mat som jeg har stappet i meg når har jeg faen meg ikke spist siden 2019 liksom.
Nå er jeg både over mett men også en smule tipsy og derfor tenker keg å holde dette innlegget ganske kort. For å skåne dere følgere for en haug med skeive feil osv..
I dag når vi kom frem har vi både solt oss, badet og kost oss med noe ekstra godt i glasset. Nå blir det å trekke eeg tilbake på hotellrommet med iten god del ablegøyer, før vi drar videre på kveldens festligheter 🥳 Håper alle koser seg!
Hei alle fine mennesker.. Til dere som faktisk er fine da, ikke bare på utsiden men liksom inni. Men alle dere andre kan dra til helvette… hahahahahahahaha, neeeeida! 🤷🏼♀️
Uansett!
I dag er det fredag og veldig glad er jeg for det! Helgen er her, milde været har kommet og snøen er snart borte. I uken som har vert har jeg sover utrolig lite (noe vi alle nå har fått med oss). Jeg prøvde også i går å snu døgnet, stå opp fra morgenen av, holde det gående og der etter legge meg til kvelden. Men hva skjedde?? Joo altså…
Jeg var trøtt allerede når kl var 18/19 men tenke jeg måtte drøye den litt så jeg ikke våknet opp igjen etter 2-3 timer, som jeg pleier. Men det som skjedde da var jo at allerede kl var 22 jeg plutselig lys våken. Jeg klarte ikke sove og endte med å se på the kardashiens helt fram til kl var 05:30, or sum!
Til tross for at jeg føler meg litt “rar” i dag så er jeg faktisk like våken som en pære! Livet er topp og jeg er klar for en ny reise. I dag blir det en fin dag og jeg gleder meg kjempe mye til resten av helgen som allerede er planlagt fra start til slutt🎉
Ofte får jeg spørsmål om hvilke type musikk jeg liker og hvilke som er mine favoritter og sånne ting. Mange blir både overrasket og litt forbauset over hvilke musikksmak jeg har, siden flertall kanskje setter meg i “bås” som en blond sminke dukke med rosa blogg osv. Ja du veit.. Fordommer.
Sannheten er at jeg egentlig er ganske “ghetto” og rebelsk. Jeg har en sterk personlighet og kan på mange måter vær ganske verbal i talemåte. Utseendemessig er jeg en sexy liten jævel med cheek piercings, egen stil med en veldig sjarmerende og vinnende personlighet.
For det meste liker jeg Hip hop, rnb, rap men jeg er også en sucker for liste pop.
Det jeg skriver nå har skrevet også i julen men jeg velger å snakke om det igjen siden det er så utrolig mye i fokus akkurat nå for tiden. Det går faktisk ikke en eneste dag hvor noen på peker hvor tynn, “forandret” og fin jeg ser ut. At jeg gløder, ja… Det er virkelig ikke måte på hvor mye skryt jeg får for tiden. Skryt og komplimenter i seg selv er jo så klart utrolig hyggelig, noe vi så absolutt burde bli mye flinkere til å gjøre i hverdagen. Å rose hverandre mener jeg.Men på en annen side kjenner jeg også at det blir litt mye kroppsfokus og jeg for min del føle nå litt på kroppspress , det å “være meg selv” når det kommer til utseendet. Det er absolutt ingen hemmelighet at 2019 var et år hvor jeg sleit veldig mye med vekten. Lite mosjon å mye mat blei etter hvert “kose” kilo. Jeg med min jobb hvor jeg sitter relativt mye stille og i tillegg er latina. Gjør at jeg også må passe veldig på hva jeg spiser for å ikke øke vekten.
Jeg gikk så utrolig mye opp i vekt at jeg til slutt ikke følte meg noe annet enn dritt, for å være ærlig. Jeg har jo alltid vert den pene, flotte og stramme dama hvor det ikke er noe å pirke på utseende messing. Og utseende er jo en stor del av jobbe min. Da må jeg være flott liksom, det er hverdagen og livsstilen min. Ja, jeg har alltid hatt former, rompe, lår med en smal midje. Men jeg har aldri hatt mage å så mye “overflødig” som jeg endte opp med å ha i fjor.
Dette gikk tilslutt så mye på eget selvbildet at jeg til slutt endte med å bli bitter, sur og sikkert ikke den enkleste å leve med til tider. Hvor jeg bare kunne “bjeffe” for noe så lite eller ingenting. Altså humøret mitt var til slutt utrolig svingende og jeg gråt over at ingen klær i klesskapet mitt passet lengre. Jeg følte meg jævlig ufresh å redigerte bildene mine noe helt sinnsykt. Jeg følte meg sykt ugly selv fremfor de nærmeste uansett hvor fin jeg fikk høre at jeg var. Til slutt hadde jeg ikke lyst til å sette foten utenfor dørstokken engang. Ikke ville jeg besøke familie, venner og bare det å dra på butikken gidde meg angst! Generelt er jeg jo et menneske hvor andre mener ganske mye om siden jeg også er ganske offentlig. Det gjorde bare ting enda verre.. Tro meg!Som menneske elsker jeg jo å ta meg god ut og skinne. Derfor var det også utrolig vanskelig å se meg selv forfalle på den måten som jeg gjorde. Jeg skammet meg mye og hadde et vanvittig stort problem med å akseptere at jeg hadde blitt stor som jeg hadde. I mitt hodet var jeg jo fortsatt mye tynnere enn hva jeg både såg i speilbildet og på bilder. (På lik linje som de som har anoreksi som syns de selv ser tykke ut i speilbildet når de egentlig ikke er det, over hode!).
Jeg kvidde meg til å møte mennesker fordi jeg visste jo at alle tenke samme tanke som meg “herregud så stor hun har blitt”, at det fort kunne bli en snakkis bland andre var helt forferdelig. Jeg var jo tyngre enn da jeg var høggravid, hjelpe meg!!
Det var en utrolig vanskelig tid og ikke minst vondt! Jeg blei paranoid, hadde angst, vanvittig mye stress, panikk og gikk hver dag med stygge tanker om meg selv på hvordan jeg såg ut. Hvordan jeg til slutt oppførte meg mot menneskene jeg var glad i og som betydde noe er jo helt sykt, jeg hadde faktisk blitt en bitch. Gikk liksom fra starten på året av å være lykkelig, sprudlende, morsom og glad. Til å ofte være negativ, litt ekkel i svarene mine å jævlig lett irritabel. Herreguuud..!Med tiden har jeg nå fått mange spørsmål på hva jeg spiser, trener eller gjør for å holde formen. Hva jeg liksom har gjort for å gå så fort og drastisk ned i vekt på så kort tid. For å være ærlig har jeg virkelig ikke løftet en eneste finger for å komme hit jeg nå er i dag. Ikke ønsker jeg at dette skal være så mye i fokus heller for det er absolutt ikke sundt!
Jeg har endelig begynt å bli velig glad i meg selv igjen, noe jeg sikkert ikke har vert på snart 1 år. Dette syns godt på humøret, jeg har det liksom ikke så kjipt lengre og derfor gløder jeg.
Det verste vi som med menneske kan gjøre er jo nettopp det å kommentere utseendet eller kroppen til et annet menneske. Det er jo det som fororsaker plastisk opperasjonen, “finjusteringer” og redigering av egne bilder i fra her og til månen!
Til nå har jeg vel tatt av rundt 12 kilo og jeg er sykt glad for å slippe føle på den “skammen” jeg hadde i fjor. Det både føles deilig og ikke minst befriende å slipp redigere bildene mine til den “størrelsen”/idealet som jeg selv ønsker og som dere andre forbinder meg med. Det er faen meg deilig å føle at man er seg selv igjen. Det har jeg også lov til å være stolt av! 💯
Noen tenker sikkert ” men hvorfor trente du ikke når du ikke var fornøyd da?” Men tro meg.. Det gjorde jeg en periode men når jeg først har gått opp så er det ikke barnematen å komme seg ned igjen. Det er bare noe som forandrer seg i kroppen til oss jenter etter vi har blitt mødre. I tillegg er jeg nærmere 30 enn jeg er 20, hvor det også da sies at man må jobbe mye hardere og tyngre for å kunne gå av seg. Selv syns jeg det er mye mere press på oss jenter når det kommer til kropp og at guttene får mye mer slaaak når det kommer til det å ikke ha den mest veltrente kroppen heller!
Well.. I går dere hadde jeg endelig den vippe timen som jeg nå lenge har hatt så veldig lyst på. Her i området er det faktisk ekstremt vanskelig å finne noen som setter vipper med mitt ønske. Jeg har vert i alle kriker og kroker i nærområdet tidligere. En sjelden gang finner jeg noen jeg er fornøyd med. Men de ender opp med å reise bort eller slutter med bedriften sin. Craap!!Mitt problem er at det ikke virker som noen skjønner at jeg ønsker vipper som ser skikkelig falske ut, selv om jeg konstant poengterer mitt behov før jeg legger meg på vippe benken. Jeg viser flere bilder av meg selv med full makeup og fra instagram, bare for å forsikre meg om at vi kjører samme båt og ikke ender opp som TITANIC!!
Men i går var det heller intet unntak. Nesten hele 4 timer lå jeg på benken å virkelig gledet meg til å se resultatet.. Jeg var både kald, fyllesyk og gudene var heller ikke på min side, haha.
Når jeg var ferdig fikk jeg se resultatet å JA jeg blei ganske skuffet! Nå orket jeg ikke å “late” som noe annet heller. Eneste jeg sa var ” ja ok, fint” og betalte summen for arbeidet.Ikle bare har jeg nå betalt for vipper jeg ikke liker men i tilegg blir jeg å bruke vipper over igjen. Noe som kommer til å tære noe helt sinnsykt på mine egne vipper også. Huff, Så sinnsykt irriterende og ikke minst bortkastet. Hele meningen med permanente vipper er jo får å slippe ha på noe selv.
Samme problemstilling har jeg opplev i trondheim, oslo, ålesund osv. Så storbyer er ikke noe særlig bedre til å skjønne kundens behov de heller. Her sitter jeg nå med vipper som ikke engang syns på blogg bildene mine. I tilleg sitter de på i hele 4 uker fremover i tid også.. AMMAGAD!! 🤦🏼♀️
Vippene er fine de i seg selv men dere som er vandt til å se trynet mitt hver dag og som veit hvilken personlighet jeg har skjønner jo at dette er helt feil for meg?! Jeg føler meg like ufresh som når vi jenter KUN har tatt på funtation uten maskara liksom..Vippene i mitt tilfelle er alt for enkle og personlighetsmessig er jeg alt annet enn “enkel” og “vanlig” i utseendet, det veit vi jo 😂
Føler liksom at vippene jeg nå sitter med er noe en godt voksne damer i 50 hadde vert veldig fornøyd med, siden det ikke er så “mye” liksom… Skjønner?
Det er ingenting galt med vippene eller hun som satt de på. Hun var flink på sitt felt og vippene merker jeg ikke noe til for de er også ganske lette. Men problemet er at det ikke sto til hva jeg hadde sett for meg og forventningene jeg hadde i hodet. For meg ser volum vippene mer ut som vanlige klassiske vipper og i tillegg trodde jeg at jeg skulle få en god fylde og lengde på de.
Men heey.. Hva skal en “stakkars” gjøre? 🙈 Man kan se det veldig godt på meg når jeg ikke er fornøyd for å si det sånn… 👇🏾
Herregud dere så utrolig gøy det var i går! Tanken var jo aldri å dra ut men så er vel ikke jeg den mest vanskeligste å overtale heller da. Jeg overtaler nesten meg selv før andre har gjort det hahah!
Først satt vi med en kompis og der etter dro vi på hjemme fest. Hjemme fest er jo det gøyeste som finnes og i går var vi en god blanding i alle type alder liksom. Jeg med mine store black out husker ikke så veldig mye enn bare små glimt.
På festen var det god stemning, drama, dansing, klining, grinding. Med andre ord alt som hører en hjemmefest til og jeg har et svakt minne om at jeg tilbydde å holde håret til en kompis som hang over do skålen. Gutter har som regel ikke langt hår og det har vel forsovitt ikke han heller, ganske kort klipt faktisk så jeg nappa bare litt i luggen for moralsk support
