Hei alle samme ! Jeg veit at mange av dere har vert sykt nyskjerrig på tattooveringer som jeg tok for noen mnd siden. Helt ærlig så kan jeg faktisk ikke fatte og forstå selv at jeg har klart å holde denne tatoveringen «hemmelig» og privat så lenge fra omverdnen. heilt siden januar faktisk, det er sykt å tenke på egentlig. Jeg som er så åpen, ærlig og deler alt med omverdenen sånn generelt.
denne tattoveringen har jeg faktisk ikke vist eller fortalt til noen andre om enn familien og mine nærmeste. Eller det er faktisk andre «utenfor» og «randoms» som har sett den men da uten «vilje». men de har bare lagt merke til den sånn tilfeldig. Jeg har hatt en del av de som bare har tenkt «Ånei, du er så dum og dette var bare super teit av deg å ta». også har du den andre halvdelen som har støttet tattoveringen skikkelig og syns den er super søt og kul!
Men for å være helg ærlig har det vert utrolig deilig å bare hatt denne tattoveringen for meg selv og ingen andre. Det har vert deilig fordi jeg veit at mange av dere hadde ledd eller vert svært kritisk til den. Men de som er kritiske er de som ikke skjønner eller i det heletatt vil forstå følelsene bak den. Det er mennesker som ikke har opplevd ekte kjærlighet. De har ikke opplevd det å virkelig elske noen på ordentlig eller det å bli elsket tilbake på rett. Det er bare mennesker som har trodd at de har blitt elsket eller elsket noen tilbake. Det er faktisk en veldig stor forskjell. Og for å være ærlig så bryr jeg meg igrunn ikke noe særlig om de som syns denne tattoveringen er teit. Den betyr nemlig ekstremt mye for meg og forloveden min og det er alt som teller. Hadde jeg brydd meg hadde jeg aldri tatt den eller orket vist den frem, skjønnet? De som syns den er teit må vel får all del syns det , men det er mitt valg og jeg er også veldig tilfreds med det valget. Det er min fremtid og Ingen andre i heile verden kan føle de tingene som jeg selv føler inn i meg og ingen andre i hele verden er mer meg selv en meg selv!
Det er faktisk veldig fint å leve og ha den idyllen oss imellom uten noe innblanding og negative meninger fra uten forstående.
Jeg og kjæresten møttes i desember i fjor og har vert uadskillelige siden da , uten om de to ukene i mnd hvor han er på jobb. Jeg veit ikke heilt åssen man skal forklare det, men når man møter den rette så bare veit man det. Selv om man kanskje føler at man har funnet «den rette» tidligere så er det så langt i fra de følelsene man får når man faktisk møter den rette på ordentlig.
Vi låg i sengen for noen mnd Siden hvor jeg pluteslig delte min ide om hvor kult men også bizzar det hadde vert å hatt en sleav på kroppen hvor jeg haddde alle mine sosiale medier ( siden det er min livstil og jobb) og da bla tider logoen. Men ikke bare en helt vanlig tinder tatttoveeing men også med «tinder #loveofmylife» fordi jeg virkelig følte det innen fra.
Jeg hadde forberedt meg selv på at kjæresten kanskje syns dette var super teit, sånn som alle andre kanskje tenker. Men da han faktisk spurte meg om han ikke fikk ta den samme som meg. Tenkte jeg… WOOW, for en mann! DEN følelsen av å ikke bare gi men å få igjen med samme følelser var på et helt annen nivå enn tidligere. Det var faktisk heilt magisk!
14 dager senere var det valentines day og jeg booka en weekend til Ålesund med både leilighet og matchende tattoveringa time til oss begge. Og dere skulle sett hvor mye den gutten det satt å strålte fra øre til øre. Han var så glad at lyset i taket kunne vert av, han strålte!
Vi hadde det så sykt gøy den helgen og har egentlig hatt det helt utrolig siden. Så magisk og fint at etter 1 mnd og 7 dager booket han tur til oss til Venice,Italy for å sette en ring på fingeren min så nå er vi forlovet!!!
halloooo!!! Fairytale much Eller??!
<3 <3 <3 <3
