Jeg vil minne om at dette er MIN opplevelse med å ta korona testen. Og ikke ment som kritikk mot noen! ( Akkurat det burde vert unødvendig å si. But i did just to be sure!) 🤦🏼♀️
Anyways.. Jeg husker jeg hadde litt små noya når jeg skulle snakke med personellet fordi jeg var redd og engstelig. Siden jeg har brukket nesen og ikke fått fikset det enda.
Den er vond nok som den er men fikk heller ingen forståelse for det. Det var liksom bare full stress med ord som “sett deg ned, sett deg ned, BARE SETT DEG NED. Len hodet bak” Også !bang! Rett opp i nesen😭.
Hva kan man egentlig si? Man føler seg ikke akkurat så veldig mye verdt der man sitter som menneske. Åpenlyst på gata med fullt av mennesker ventende i kø. Som sitte å ni stirrer og prater om deg fra bilene sine, i det de kjører pinnen helt i bunnen av nese røret ditt!
Jeg hadde satt pris på å få kunne sitte med ryggen til i det minste. Eller når de først flyttet på stolen at den kunne satt den på en litt mer diskre plass?
MEN igjen.. Jeg skjønner situasjonen til de som gjør jobben sin og jeg respekter den! Det gikk sikkert bare litt vel fort i svingen. 
Litt sånn følelse når man skal ta piercing, tattis eller på operasjonsbenken. Hvor man da har tillit til de som tar hand om deg. Litt sånn som når man er klar også er man ikke fullt så klar allikevel, også bruker man kanskje litt tid på å skulle syke seg opp igjen til å tørre likevel.
Jeg skjønner jo at artister og kirurger har mye bedre tid hvor man også da setter av en del timer. Enn hva man har i en fullbooket korona test midt på gata med masse biler kjøres inn og ut på løpende bånd.
Men dette var ekkelt og dette var vondt! At korona testen ikke er så hyggelig sier jo alle som har tatt den, sant? Men at den skulle være så forferdelig forteller faktisk INGEN deg om! At den gjør mye vondere enn hva man tror kan jeg også skrive under på.
Da jeg blei henta i bilen hjem kunne jeg kjenne på følelsen av det å miste tilliten til noen som skulle vise omsorg og forståelse, i en situasjon jeg var redd og sårbar. Jeg følte meg rett og slett sviktet og invadert når det kommer til personlig space. Siden jeg sa jeg ikke var klar men så presset de den inn likevel. Det er jo ikke sånn man behandler pasienter vel?
Dette gjorde jo bare hele opplevelsen enda vondere. I bilen prøvde jeg å holde tilbake tårene selv om noen trillet stille forbi nedover kinnet. 99% av tiden er jeg en tøff jente, jeg holder masken og gråter sjelden. Men dette var skikkelig ubehagelig på så mange måter, jeg veit ikke engang hvor jeg skal begynne.
Og i tillegg gjorde det fortsatt ganske vondt der jeg satt i bilen. Jeg kan kjenne det både i nesen og øret fortsatt i dag faktisk. Men testen i halsen var faktisk ikke ille, heldigvis.
Jeg skjønner at kanskje ikke alle syns denne testen var like vond som meg men sikkert ikke alle som har brukket nesen heller? Eller bare sovet 3 timer?
i tillegg var jeg trøtt og sliten med mangel på energi og søvn. Plutselig befant jeg meg i dette sirkuset, its just toooo much!!!🤦🏼♀️
Jeg har alltid hatt ganske forbi for lege-sprøyter og sånne ekle sjekker man noen ganger må ta oppover livet. Men jeg tror det ligger mye i underbevisstheten mtp alle sprøytene og sjekken vi måtte ta når vi skulle til Norge. Det var ganske heftig og for ikke å snakke om mye på en gang på så kort periode, ja selv for en 2 åring.
Misforstå meg rett! IKKE noe vondt i de som gjør jobben sin og heltene i hvit uniform. For de står virkelig på slik at vi som mennesker kan få den normale hverdagen tilbake!
Men denne episoden var et veldig stort “TRIGGER point” for min del. Med masse vonde minner, tidligere traumer og nok en opplevelse med helse personell som sier de ikke skal. Også bare gjør de det allikevel for å få jobben unna så de kan hå for dagen.😩
Opplevelser som dette gjør meg dessverre heller ikke tryggere når det kommer til legebesøk videre i fremtiden. Dessverre 💔