( Innlegg skrevet i natt) 

Kl har akkurat passert 03:30 og rommet er helt mørkt. Huset er stille og ute kan man høre morgenfuglene som nå er på vei til jobb. Og jeg? Jeg ligger fortsatt våken med hodet fullt i tanker. Ikke finner jeg rett sovestilling heller. Huff.. Hadde bare ikke besta ringt å vekket meg kl 22 i går kveld når jeg for engang skyld  hadde lagt meg tidlig. 😭

Men jeg skjønner jo at det ikke var med vilje da..  Og som hun selv sa i røret “beklager jeg er ikke vandt med at du legger deg så tidlig”. Helt riktig… IKKE JEG HELLER. 

Men i dag var jeg skikkelig trøtt og de få dagene jeg faktisk sier jeg gleder meg til å legge meg tidlig så gjør jeg faktisk det ass, no joke.

Jeg titter på klokke igjen som nærmer seg 04. Nå er det bare 4 timer til jeg har vert oppe i et helt døgn fra i går… Jeg som både har og hadde så lyst til å starte dagen med en liten løpe tur. Det blir nok ikke sånn nå. Og en liten del av meg vurderer å ikke sove i det heiletatt engang. 

For det absolutt verste jeg veit er å sove til langt ut på neste dag, da blir jeg så utrolig uopplagt og føler liksom at hele dagen har blitt rotet bort til null og nix.  

Ikke er konsentrasjonen på plass og i tillegg blir jeg sykt lett irritabel og sur. Jeg liksom? Jeg som alltid er så blid og positiv. Er det noe jeg virkelig ikke liker så er det meg selv når jeg er gretten, negativ og sur for da er jeg en skikkelig fæl og utrivelig person. Skikkelig ugrei og veldig lite sjarmerende 

Det å være sur og sånn er liksom ikke min personlig karakter. Da føler jeg meg både utilpass pg rar, hvis det gir mening?  🤷🏼‍♀️