Sannheten om oss bloggere

Hei alle lesere! Jeg håper alle dere fortsatt liker å følge meg, til tross for litt lite personlig og varierende innhold på bloggen den siste tiden. Når man er på tur og ikke har så lyst til å gjøre noe annet enn å ligge på stranden,  ved basseng-kanten eller på hotellrommet sånn som nå. Da er det vanskelig å være like kreativ hele tiden.

For det å være blogger på tur er ikke like avslappende som mange kanskje tror. Som blogger og i fluencer sitter man helt uendelig mye på telefonen, i tillegg jobber hele tiden med nye prosjekter og “collab”.  Sitter man ikke på telefonen bruker man tiden på å ta bilder, finne nye “locations” og man tenker heletiden frem i tid for fremtidige blogg innlegg. Oppdaterer man ikke bloggen bruker man tiden på å se igjennom kameraet, plukke ut bilder, overføre og redigere farger. Når jeg ikke holder på med kameraet planlegger jeg instagram “feeden” min, oppdatere instagram, FB, snapchat og andre sosiale medier. Og sånn innimellom alt dette skal man klare være seg selv, nyte turen, være delaktig med reisepartner, svare på telefoner, være mor, venninne. Svare på  mailer, filme til yt og i tillegg huske både å sove og spise. Og ofte når jeg kommer hjem har mye av mailer og DM’s allerede hopet seg litt opp..

Når vi er på tur vil vel de feste syns vi er super heldige, noe vi også er. Men det å være på tur som blogger og i fluencer er utrolig krevende og i mange situsjaonen også veldig stressende. Det er faktisk så  langt i fra avslappende som de fleste tror. Og for min del er det mer “chill” å være hjemme enn på reisefot. Når vi er på tur, bare vi to eller når vi er hele familien blir jeg ofte lei meg og misunnelig på de andre. Jeg føler jeg sitter så mye med telefonen og kameraet hele tiden at når jeg først har lagt det i fra meg orker jeg heller ikke tanken på å t det frem igjen. Selv om andre sier “du kan jo blogge litt nå viss du vil ? Blogger deg litt frem på..?”  Noe jeg da sjeldent orker selv om jeg har tid, for da har jeg jo aller helt lyst som alle andre å bare slapp av litt å faktisk kanskje nyte litt av turen jeg også!

Det er mange ganger jeg har kjent på “misunnelsen” av og bare gjøre det jeg har lyst til en hel dag uten å måtte tenke på bloggen og alle andre oppdateringene. Når andre slapper av sitter jeg igjen på telefonen. Når andre sover ligger jeg på telefonen. Når andre venter på mat sitter jeg på telefonen. Når andre slapper av ved bassenget ligger jeg på telefonen. Når andre ligger på stranden sitter jeg med telefonen. Når andre sitter i bil, taxi, buss, båt eller på fly så sitter jeg på telefonen igjen. Og når andre bare slapper av på sofaen å ser på tv eller tar seg en hvil, noe som jeg også kunne tenkt meg fordi jeg er trett og sliten… Ja da sitter jeg nok engang på telefonen igjen. Noen ganger blir jeg så lei av å sitte med telefonen trykket langt opp i ansiktet så mye at jeg blir kvalm og i dårlig humør, omg..!

Som blogger må man alltid bruke den “ledige tiden” man har til å oppdatere følgere eller seg selv. Om det er notater, innlegg, bilder, storys “or whats so ever” må man alltid være til stede uten å “røpe” hva man holder på med, for at det fortsatt skal være spennende for følger å følge med på det som skjer fremover.

Jeg skriver ikke dette for å klage men jeg skriver dette så dere andre “dødelige” kan skjønne at det og være relevant eller ha en god plassering blant “blogg toppen”, ikke bare er noe som kommer av seg selv. Ikke alle kan bli det og det er verken enkelt eller lite krevende. Tvert imot! Som blogger er man på jobb heletiden. Man “ånder” bloggen, “spiser” bloggen, drømmer om bloggen og lever av bloggen. Man kan liksom ikke bare sjekke inn kl 07 og sjekke ut igjen kl 16, der etter ta fri hele helgene. Noen av oss bloggere har også barn og det kan til tider “kreve” sitt, om man ikke er så  heldig å ha et så snille barn som oss.  Her er det blogg 365 dager i året i alle døgnets tider i tilegg til hverdagslige greier og familie liv.

Vi bloggere burde få mye mer forståelse fra samfunnet og ikke minst mer ros for jobbe vi gjør. Kanskje jobben vår ikke er så veldig fysisk som alle andre, men den er minst like om ikke mer krevende og psykisk en de fleste her i verden!

Fortell meg et yrke hvor man blir mer trykket ned på selvtilliten, utseende og personangrep av andre, enn oss blogger og influencere? Fortell meg et yrke som må være mer til stede enn 365 dager i året 24/7? Og fortell meg et yrke som krever at man selv må være kreativ igjennom hele dagen?

Jeg veit i allefall mange yrker som er styrt av regelverk og yrke man følger “slavisk”. Hvor man ikke har egne tanker, meninger eller personlighet. Hvor man gjør det samme hver en eneste dag og hvor mange i yrkesgruppene både har mangel på moral og hvor mange ikke klare å levere ordentlig service når de er på jobb engang.

👌🏾

0 kommentarer

Siste innlegg