I dag på trening var det helt sykt mye folk skal jeg si deg! Ja faktisk en hel skole klasse som satt klar på trappen i gangen og ventet på å få komme inn. Jeg la merke til dette på avstand i vinduet og trodde kanskje det var noen som ikke hadde nøkkel kort til å komme seg inn, så tidlig på morgenen.
For tide er jeg ganske tilbaketrukket og har litt små angst for å gå forbi eller møte masse mennesker, etter jeg blei body shamet for noen mnd siden. Når jeg ikke trives med meg selv går det hardt ut over det sosiale liv. En ting er å vite det selv, at man kanskje er noen kilo tyngre enn tidligere. Men en annen ting er når andre mennesker kommenterer det med drit og på en utrolig negativ måte. Det er jo ikke slik at man ikke er klar over sånne ting selv og selv for den beste går sånne kommentarer hardt utover eget selvbilde!
Jeg har vert klar over vekt økingen min allerede i mai folkens… Hvor jeg sto å gråt fordi jeg følte meg forferdelig og frustrert over at ingenting i klesskapet passet lengre. Jeg husker godt hvor lenge jeg prøvd å sjule den “nye” vekten for kjæresten også. Så han ikke skulle legge merke til de overflødige kiloene som hadde sneket seg på. Vi hadde nylig blitt sammen så jeg ville fortsatt imponere han, det vil jeg også den dag i dag. Jeg ville være fin for han og ønsket at han fortsatt skulle like meg. Men hvordan kunne han like meg når ikke engang jeg likte meg selv??!
16 mai gråt jeg mine modige tårer for da var det på tide å snakke høyt om emnet jeg lenge hadde prøvd å unngå! Jeg måtte svelge tårene og klumpen i halsen der jeg sto tårekvalt når ingen forsto hvorfor jeg ikke hadde klær å gå med, 17 mai. Jeg er ikke den som gråter og reagerer ofte med sinne eller latter i stede. Her reagerte jeg med sinne og stengte meg inne på klasserommet så ingen skulle se hvor hardt dette egentlig hadde gått inn på meg.
17 mai kom og følelsene var fortsatt den samme. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra men måtte jo det, for Isadoras skyld. Angsten, panikken av at alle skulle se på meg i det jeg gikk ut av bilen var enorm og ikke minst forferdelig! Jeg hadde mest lyst å gråte av meg sminken og dra hjem. Som både en offentlig person, “bygde kjendis”. Hvor utrolig mange mennesker følger deg, ser opp til deg, kritiserer deg, snur seg etter deg, prater om deg og veit hvem du er. Har presset og prestasjonen vert helt til halsen i noen situasjoner.
Hva mennesker som kommer med ekle og unødvendige kommentarer ikke tenker på er hvordan dette kan og ikke minst VIL påvirke den som blir utsatt. Her er det mange som mener at vi influencers legger et sinnsykt kroppspress på andre, når sannheten egentlig er omvendt. Det er følgere og “hatere” som legger lista for kroppspress, da spesielt på oss som er i søkelys! Det setter oss offentlig personer i en utrolig uheldig posisjon hvor vi er sinnsykt utsatt. Noe som fører til at vi selv blir mye mer bevisst på det å ville være og se perfekt ut. Nettopp slik at vi ikke havner i situasjoner hvor andre kan pirke på oss. Men selv om vi hadde vert perfekt, hadde de fortsatt funnet noe å pirke på. Det er jo det verste av alt, dette er utrolig trist!
Er det ikke vekten er det utseendet, livsstilen, måten man trener på. Sminken man bruker, klærne man liker, huset man bor i, barna man oppdrar, hvor man reiser, når man reiser, hvordan man reiser, kjæreste, familiemedlemmer, ting man liker og ikke liker.. Ja listen er lang! Og det mest ironiske med det hele at vi offentlige ikke “skader” eller plager noen andre heller. Vi lever bare livet som vi ønsker og konsentrerer oss om oss selv.
I mens de som pirker, hater, plager , skader og kritiserer andre er de “dødelige”. Som ikke har fått til noe og som fortatt ikke kommer til å komme noen steder i livet heller. Så lenge man plager hodet sitt på andre i stede for å få til noe selv! 🤘🏾🔥