monkey paradise del 1

Hola folkens. i dag hadde jeg tenkt til å fortelle dere litt om da vi var i Gibraltar for å se på apekatter.  vi startet dagen med frokost på balkongen lik som alle andre dager i spania, med hjemmelaget omelett og et helt hav av himmelsk frukt. beliggenheten på leiligheten som vi bodde i var egentlig ganske flott for i kjelleren av bygget var det både tapas restaurant, italiensk pizza , apotek og en søt liten frukt og grønt forhandler. der solgte de noe av de saftigste, søteste meloner, mango, pappaya, og mye annen frukt som vi aldri hadde smakt før. det å få starte dagene med så mye godt er jo så og si “goals” i mine øyner.

i mens vi spiste frokost tok vi oss en liten titt på kartet for å planlegget kjøreturen til gibraltar. vi var begge enige om at vi vill se mest mulig av landet på veien, så på vei til kjører vi lengre opp i fjellene å kysten hjem igjen. turen nedover var veldig fin og behagelig. jeg fikk vel strengt takt  ikke sett så forferdelig mye der jeg satt bak på motorsykkelen å oppdaterte bloggen, hahaha. men det lille jeg såg da jeg faktisk tittet opp fra mobilen i ny og ne var flott spansk natur, med fjell, bondegårder noen flotte store vindplantasjer.

turen til gibraltar gikk kjempefint og vi hadde bare et stopp for å fylle bensin, strekke litt på beina og spise en lett smeltet is. til tross for min latina “ass” (som er ganske konfertabel å sitte på,) blir jeg også på lik linje ganske støl i rompa av å sitte bak på en motorsykkel i flere timer. 

fremme ved grensen til gibraltar var det mild sakt kaos. med så utrolig mange biler og turister som skulle krysse grensen var det virkelig en stor fordel med motorsykkel hvor vi bare kunne “henge” oss på de andre sykkelen  å cruse slalom mellom bilene, for så å svinge av på en egent liten kontroll for motorsykkel. tror vi brukte ca 15 min på å krysse grensa med sykkel i steden for 2 timer viss vi hadde kjørt bil. kan tenke meg.

å krysse selve grensen er i seg selv veldig spesiellt med tanke på at man faktisk må krysse å kjøre igjennom en flyplass? altså på selve rullebanen hvor flyene både tar av og lander, i tillegg får man med en gang følelsen av å være i England. bare at de er utrolig myr varmt, litt finere hus og palmer.  uten om det hadde alt annet et veldig engelsk preg over seg. men  hvor absurd er de ikke at den eneste plassen i hele Europa hvor det lever ville apekatter faktisk tilhører en del av England?  jeg selv hadde iallfall aldri forestilt meg palmer eller apekatter når jeg har sett for meg eller pratet England. ordrett så er det vel en britisk koloni men så “avansert” i praten trenger vi vel ikke å være, eller?

apekattene holder til i det eneste fjellet på gibraltar, det å bare plutselig ha et stort fjell rett fremfor deg etter all skodde  er en sinnsykt følelse utenom det vanlige. hvor du bare ser at fjellet kommer  nærmere og nærmere i det du kjører mot det. spenningen, forventningene å den spenningen man har i kroppen for å se at paradiset til apekattene nærmer seg er bare helt magisk! 

2 kommentarer

Siste innlegg