Casanova er er en liten chihuahua som nå i desember blir 10 år. Den lille firbeinte favoritten min sliter med lekkasje på hjertet og vann i lungene, pluss noen andre ting. Tilstanden hans er så kritisk at han må ha tilsyn 24/7 med medisinering 4 ganger om dagen, hver eneste dag!
Det har nå kommet til et punkt hvor jeg nesten vurderer å la han få slippe alt styrer. Hadde det kanskje vert best for han å sovnet inn? Han har ofte luft i magen, kaster opp og brekker seg sinnsykt ofte. Natt til i dag bestemte jeg meg for å ha på han bleie siden han tisser ut hele huset, selv om vi akkurat har vert ute med han på lufte tur.
De 2 siste uke har vert utrolig mye krevende enn noen sinne og jeg er bokstavelig talt UTSLITT! Som regel bruker det å gå kjempe bra når jeg, casanova og Isadora er hjemme alene. Vi har jo tross alt vert alene i nesten 6 år før jeg nylig møtte kjæresten i fjor. Men desse to ukene har jeg ikke bare vert alene med Isadora men også hatt en stor mengde med barn på besøk nesten hver dag, i tillegg vert barnevakt opp til flere kvelder på rad. Noe som også har resultert at barna har kommet seint til senga. På toppen av det hele er jeg “dyrlege” på fulltid og må varte opp en gammel og syk hund hele tiden. Jeg vasker tiss 24/7, lager mat og rydder etter ungene, trener, jobber og prøver holde huset i orden. I allefall når man akkurat har vasket ting og gjenstander etter hunden også bare ette 10 min må jeg gjøre det samme om og om igjen. Jeg kan ikke engang ha klesvasken i en stamp på gulvet før jeg må vaske den på nytt i pga tiss!!
Det er mye for kun en person altså! Noe som tilsvarer lite veske og næring. Nettene har også blitt sinnsykt korte med mangel på søvn, så for tiden går jeg konstant rund med både hodepine pg tåkesyn. Herreguud jeg syns så syns på meg selv og trenger en skikkelig pause! I morgen er det jo helg igjen å hvor jeg hadde tenkt meg i bursdags-fest, men etter tilstandene å dømme frister det aller mest å bare “bayla” alt som har med det sosiale liv å gjøre!
💯