Herregud det er så jævlig sant og absolutt ingen overdrivelse når jeg sier det! Heller en underdrivelse.
Kroppen har sakte men sikkert begynt å komme litt smått tilbake til det normale, men jeg har fortsatt mange uker igjen før kroppen har helbredet seg som den skal osv. Men jeg er ENDELIG oppe av sengen igjen nesten hele dagen , selv om jeg noen ganger må legge meg ned på litt.
Det har blitt lettere for meg å stå, sitte, snakke, gå og være sammen med andre mennesker. Det som tynger kroppen mest er viss jeg kjenner at jeg hisser meg litt opp, for da blir jeg så jævlig engasjert hahha.
Det er vel de spanske genene mine som kicker inn da men det skjer heldigvis ikke så ofte. Bare viss det er litt små krangling ang det å dra ut tiden før leggetid osv. Dere veit….? Sånne normale ting man kanskje må små diskutere med barna og møtes på midtten generellt. Men heldigvis er snuppa mi også stort sett ganske lydig og super snill 😍.
Jeg mestrer mye mer som dagligdagse ting i hverdagen og i går var jeg en liten tur utenfor huset og gikk. Men det er også da jeg virkelig se hvor skrøpelig formen egentlig er. Bare det å gå opp den lille “bakken” i innkjørselen vår hele to ganger og over veien var virkelig ikke barnemat heller , lol. 
Jeg måtte rett inn å hvile meg i sengen men det gikk også helt fint. Man blir jo så utrolig sår i ryggen av å bare ligge hele tiden og akkurat nå er det å bare ligge også det aller verste!
Nå er vi i slutten av vinterferien og selv om jeg har ligget mye i sengen så har jeg hatt veldig fokus på at min nye tilværelse heller ikke skal gå utover snuppa mi når det kommer til venner, besøk og overnatting.
Jeg har til tider vert utrolig sliten men jeg er også veldig flink til å presse meg selv og smerteterskel min er også helt sinnsykt . Det har også leger, sykepleiere og helsearbeidere alltid fortalt meg. Så akkurat der er jeg faktisk ganske heldig! Besta har også vert en helt super “hjemme pleier” frem til i går og besten har virkelig vartet opp om jeg skulle hatt noe på butikken. 💕
Folk flest ligger jo opp til 3-4 uker i sengen med store smerter etter dette. Men allerede etter dag fire satt jeg nesten hele to timer i bil og var oppe å gikk mye. Jeg tok heller ingen smertestillende fjerde dag før jeg kjente at kroppen var sår før leggetid.
Jeg er jo en veldig rastløs person som også gjør at jeg kanskje presser meg selv litt for hardt, selv om kroppen prøver å si ifra. Jeg var allerede i første uke på stua å støvsugde og ryddet litt smått i huset. Til bestas store forskrekkelse haha!
Og i dag har jeg vert nede på knær for å tømme doen til kattungene, lol. Nå er jeg virkelig klar for at formen blir på topp så jeg kan sette meg ut, gå tur og jogge i det deilige vår været som nå er på vei!!!! 💯
