Hei lesere. i dag sto vi opp kjempe tidlig og spiste frokost før fotografen på huset kom. jeg fikk jobbet unna en del før jeg måtte legge meg igjen pga vanvittig hjertebank. det er en stund siden jeg har hatt det så kraftig sist, for som oftest har jeg bare hatt det litt sånn inn i mellom etter hjerteoperasjonen i fjor. da jeg var på sykehus og tiden før fikk jeg jo beskjed om at jeg fortsatt kom til å ha plager fremover og at det aldri er noe jeg kommer til å bli helt kvitt, men at de kom til å bli mindre og litt bedre. enten var det å ta de hjerteoperasjonen, eller vente med å bli enda verre jo eldre jeg blei, det orket jeg faktisk ikke tanken på! sykdommen er veldig sjelde, så sjeldent at kun 0, 25% av befolkningen har det. den er så lite forsket på at det ikke engang finnes brosjyrer eller noe på nett hvor man kan google seg litt frem på liksom. de fleste kan faktisk leve med sykdommen men de som er såpass rammet og plaget som jeg, de må operere før det blir verre.
det er ikke å legge sjuk på at dager som dette er helt forferdelige. man er kvalm, svimmel, uvel, har lite energi og ligger bare å rister konstant i en og samme stilling. i senga klare du ikke å bevege deg og eneste du kjenner er et hjerte som føles ut som det holder på å eksplodere ut av brystet ditt og du tåler ikke ikke lys eller lyd. noen ganger får man tåkesyn og spyr, andre ganger svimer man av.
i fjor styrte nettopp dette mye av dagene mine men sånn er det jo heldigvis ikke nå lengre, takk gud for det! så om jeg ikke har det sånn som nettopp i dag hver dag, ja da skal jeg faktisk være kjempe fornøyd”! I etter tid av alt dette “oppstyret” i fjor hvor jeg fikk mange spørsmål rundt denne situasjonen har jeg selv egentlig bare valgt å ikke snakke noe særlig om det. det var en veldig vond og traumatisk tid i livet mitt hvor jeg egentlig ikke følte for å dele ting med hele verden.
