At jeg har en blogg som er såpass stor med en så bra plassering på blogg listen i hele Norge, som når ut i alle “kriker og kroker” er jeg fullstendig klar over. Men at den når frem til mennesker man håper den skal nå frem til er utrolig og samtidig veldig “mind blowing”, skummelt, litt rart, sprøtt og godt. Jeg er både kvalm, sjokkert og glad når jeg tenker over det.
Det er deilig å få andre mennesker til å gå i seg selv og kanskje skjønne at de er utrolig teite og sette de litt “på plass”. Det er så utrolig mange som hadde hatt bruk for litt tilsnakk, det er helt sikkert. Jeg skjønner at det sitter utrolig mange mennesker her å leser bloggen min dag inn og dag ut, eller bare engang i blant. At ikke alle mennesker som er innom her er like “glad” i meg som de som elsker meg er. At det jeg noen ganger skriver eller uttaler meg om ikke alltid er like “populært”. Noen kan også sikkert syns jeg er utrolig “irriterende”, fri for vett og har null “skam”. Men det er også helt ok, tro meg. Jeg er glad i meg selv for den jeg er jeg.
Jeg elsker meg selv for å tørre være meg selv til en hver tid uansett hvor ubehagelig en hver konfrontasjon måtte føles. Jeg er glad for å tørre ytrer mine meninger og følelser 💯 % uavhengig om det er sorg, glede eller sinne. Jeg digger meg selv for å tørre stå opp for andre og de som måtte trenge det. Jeg liker meg selv for den ærligheten jeg har, samvittighet og omsorgen jeg viser for andre. Jeg kunne aldri drømt om å ha noe mindre ryggrad eller bein i nesen enn hva jeg har den dag i dag, da hadde jeg ikke vert meg selv.
Personligheten min er unik og jeg er unik. Jeg er så heldig som ikke bryr meg noe særlig om sidemannen og hva de måtte bedrive tiden sin med. Jeg er lykkelig, har selvtillit, er glad og ikke minst fornøyd med meg selv, akkurat sånn som jeg er. Selv om jeg kanskje er hatet av mange så er jeg elsket av flere! Men det aller viktigste er å elske seg selv. Uansett om det betyr at hele verden måtte hate meg for meningene og uttalelsene mine!
🙏🏾