hei alle sammen. jeg har mye i det siste og da det siste halv året etter at jeg traff kjæresten, tenkt og skjønt hvor mye jeg egentlig har distansert meg fra det “daglige liv”, mennesker og omverdenen.  bare det å møte igjen mennesker jeg kanskje var mye med før gjør meg ofte ganske klein.  ja jeg syns det rett og slett er pinlig noen ganger.

det er ofte jeg ikke aner hva jeg skal prate med mennesker om og tenker ofte “har vi egentlig å snakke om?”. jeg føler ofte at jeg er den som prater mest, noe jeg også veit at jeg gjør men det er helt ærlig fordi jeg hater “pinlig stillhet”. jeg som alltid har vert den sosiale personen har egentlig blitt til den som ikke orker mennesker. det er liksom ikke noe spennende med andre lengre i tillegg er det alltid et evig mas om hva jeg driver med, hva, hvordan jobben min er, hva jeg tjener, om man virkelig kan leve av sosiale medier, åssen det fungerer osv.. så syykt irriterende, kan ikke mennesker vær interissert i meg og meg som person i stede. jeg tenker ofte : kan ikke mennesker bare holde kjeft? eller i det minste snakke om noe litt mer interessant?? jeg hater å snakke om meg selv, det får meg til å høres så sinnsykt selvopptatt ut, det er ikke meg. og ofte skulle jeg virkelig ønske at jeg bare fikk gjøre min greie uten å måtte forsvare eller forklare meg, men nok om det.

for tiden savner jeg å være mer synlig på snap og insta, da spess på story. før jeg møtte kjæresten la jeg alltid ut en haug med bilder, jeg filmet mye, tok i mot spørsmål og svarte dem. nå legger jeg jo nesten bare ut link til bloggen, noe som plager meg veldig. hvorfor er jeg ikke mer engasjert? hvorfor har jeg ingenting jeg lengre bryr meg om? har jeg mistet meg selv?  før hadde jeg et enormt behov for å uttrykke meg, men nå har jeg liksom funnet skikkelig roen som da tilsvarer at jeg ikke bryr meg om ting rundt lengre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

jeg har rett og slett blitt helt fri for det som heter samfunnsengasjert å det er DRIT irriterende! haha.

jeg er jo en jente med veldig mange tanker og meninger om alt mulig rart. men etter at jeg fant den store kjærligheten har jeg liksom bare gitt faen, det er ingenting annet som er interessant lengre. jeg har fortsatt meninger om mye men ikke samme behov for å “utrykke” meg eller prate om det. jeg føler liksom at jeg har mistet mange interesser og at det ikke lengre er noe som opptatt meg uten om kjærligheten og familien min.  dette burde jo så absolutt være et sundt og godt tegn, men for meg så føler jeg at jeg har mistet en “viktig” del av meg selv, det er frustrerende. jeg føler ikke jeg har noe annet “innhold” enn meg, mitt og “mine” liksom.

den siste tiden har jeg tenkt mye på at jeg må begynne å se på serier, tv, nyhetene eller lese litt om ting som skjer “der ute”. jeg må i det minste finne på noe! jeg må bli engasjert igjen og ikke bare leve i denne “boblen” selv om det er  i den jeg kunne tenke meg å leve i for alltid.

💄