Har jeg blitt gal?

Heisann! I dag er jeg sinnsykt trøtt dere. Det har jeg egentlig følg i noen uker nå. For tiden sliter jeg skikkelig med å få sove i vårt eget hus igjen. Det er akkurat som det er noen som står å vekker meg, gjentatte ganger i timen helt frem til vi skal våkne igjen. Men det stopper ikke bare der for jeg har også helt inzane ekle drømmer som handler om død, brann, tortur, plyndring og ting tilbake i vikingtiden. Jeg ser alt i fra åkrer hvor mennesker som har død i «slaget» ligger i en «seng» lagd av høy. Til at vi vandrer i pinekammer med fakkel, hvor fanger tar tak i meg igjennom «gitteret», ber på sine knær om jeg ikke kan hjelpe de. Det verste av alt er jo at alt føles så utrolig virkelig.

Jeg aner faktisk ikke åssen jeg skal forklare det, men du veit når noen tar deg med tilbake i tid på en film. Der du som hovudpersonen liksom er til stede, bare at ting som skjer er fra en helt annen dimensjon. Du kan se alt som foregår rundt deg men ingen kan se deg. Det er liksom bare du og den personen som viser deg ting som kan se hverandre. Det er helt sykt for akkurat sånn føler jeg det.  Det er akkurat som om noen skal vise meg noe eller at de prøver å fortelle meg noe, derfor tar de kontakt liksom. Det er skikkelig «spooky». I det jeg våkner er det som om jeg ser masse ansikter, andre ganger hodeskaller. Noen ganger våkner jeg av at jeg har en samtale å snakker med noen i rommet. Det er ofte at kjæresten prøver trøste meg men jeg er heilt bortreist. Jeg hyler og skriker.  Av og til føler jeg meg våken men samtidig paralysert. Jeg vil si mye men har vanskelig for å snakke og klare heller ikke bevege en muskel, viss du skjønner? jeg pleier våkne av at jeg sitter oppreist eller letter på hodet for å se meg rundt i rommet. Og da spesiellt ut i gangen i dørkarmen (jeg har ikke dør på rommet. Det er driiit ekkelt!

Men sånn som dette har jeg hatt det så lenge jeg kan huske egentlig. Noen ganger er det sterkere enn andre  og veldig intenst, andre ganger har jeg perioder hvor jeg merker nesten ingenting.

Det er utrolig slitsomt å ha det sånn. Det går så mye på psyken at man nesten kan tro at man har blitt gær’n. Jeg har mange ganger tenkt: er dette faktisk noe so har skjedd tidligere? finnes det? Eller er det bare jeg som har blitt gal..? Man kan jo begynne å lure da når man opp på det hele merker mange rare greier i våken tilstand, midt på dagen også! lure jo litt om man ser syner da og egentlig trenger en pause! ??

Men nå er jeg bare super «happy» for at det ikke er mørketiden ute for de nettene er alltid verst for vi som både er mørkeredd og hus redd. At det foregår ting her i huset er i allefall helt sikkert. At det er dag eller natt spille igrunn ingen rolle, bare at det er skumlere på natten når det er mørkt ute. Bikkja mi og isadora sover veldig urolig de også faktisk.

Desse drømmene har jeg hatt helt siden jeg flyttet inn i dette huset, typ 4 år nå. Jeg hadde det likens noen få ganger da jeg bodde hjemme hos mamma og pappa når jeg var mindre, ca 5 minutter unna her.  Jeg har egentlig aldri fått noe inntrykk av det jeg «ser» er ting som har skjedd bestemt her. Heller at menneskene som viser meg alt dette ikke hører til her men at de kanskje er på «gjennomreise»?. Det verste av alt nå er jo at det faktisk har blitt oppdaget historisk funn av bronze og jerntiden i samme gate vi bor.  Som de nå i denne stund faktisk driver å forsker på!!! DET ER SYKT DET!!

Fy flate jeg dør!!! Kanskje jeg ikke er så jævlig gal allikevel da…? Dere skulle bare visst hvor mye jeg virkelig hater å være hjemme alene! Og bare så det er sakt, i kjelleren går jeg ALDRI!

Shiiiit….🔥

0 kommentarer

Siste innlegg