Gjesteinnlegg fra havet. Skrevet i går. 
Nå har jeg reist ut på havet igjen for å jobbe noen uker på oljeplattform. Det er første kvelden uten favorittene mine der hjemme. Det å si at dagene uten og få være sammen er kjipt, er en underdrivelse! det å legge seg alene om kvelden og kun ha kontakt igjennom FaceTime er en veldig stor overgang etter 10 uker uadskillelige.
Men gud for noen ubeskrivelige fine uker vi har hatt! Vi har gjort ufattelig mye sammen, så mye at det ikke helt går opp for meg selv engang. Ikke før jeg har skrollet meg igjennom denne bloggen, først da kommer alle inntrykkene tilbake.
Jeg er så glad for at vi lever i 2019, hvor teknologien tillater oss å videochatte. Heller det enn vanlige telefon samtaler. Det hjelper mye på og få se menneskene man er glad i. Bare det å få se de fine ansiktene før vi sier god natt før legge tid er dyrebare øyeblikk! Men etter vi sier god natt går tankene fortsatt hjem til jentene mine. Jeg Tenker mye på Mammin som sitter igjen med alt husarbeidet, mye jobb og isadora som hun tar seg av. Da i tillegg være syk.. herregud for en kvinne! Jeg veit hvor mye tid hun bruker på jobben, de går jamt og trutt fra morgen til kveld. Men siden jeg ikke har muligheten til å avlaste henne nå med andre ting der hjemme, tenker jeg derfor heller å skrive et gjesteinnlegg.
Først og fremst må jeg bare si hvor beundringsverdig mye en kvinne kan få til alene når hun må. Iallfall med tanke på da jeg er hjemme. Da føler jeg at jeg gjør veldig mye for å få de til å se noe bra ut i huset. Ha frokost, middag og kvelds på plass. Når jeg er hjemme er vi jo to om jobben, pluss jeg har fri hele dagen, det har aldri hun. Nå må hun styre med alt selv igjen. Men det som er så fint og betryggende med Dolla mi er at jeg veit hun klarer seg selv. Hun er en sterk og indepnedent jente, det er noe jeg liker veldig godt med henne.
Her på havet har jeg all inklusiv. Hvor jeg kommer til ferdig oppreid seng, proffe kokker med mat i sin klasse, i alle slags måltider. I tilegg er det renholdere som vasker klærne mine her. Dette er jammen ikke rettferdig tenker jeg…
Uten å gå for mye rundt det så vil jeg bare få si hvor mye jeg beundrer dronningen min, og alle andre foreldre som er hjemme alene med barna. Det er ikke bare bare å få rukket rundt med alt man skal gjøre i løpe av dagen. I tillegg ha tid til seg selv og være behjelpelig, blid og positiv for de små. Dere er noen helt supre mennesker, jeg heier på dere!
Hilsen Papi’n
