Hvor skal jeg begynne? Ikke er jeg bare i sjokk men ord kan virkelig ikke beskrive hvor utrolig overveldet jeg har vert av følelser siden i dag tidlig, da jeg fant deg på stuegulvet livløs og iskald 😭 Ikke bare har hele 2020 virkelig tatt det siste av meg men på toppe  av det hele skulle jeg virkelig miste deg i tilegg!! 💔 Herregud så jævlig urettferdig livet er, fy søren!! 

Jeg har hatt deg siden jeg var 18 og uansett hvem som har kommet inn og hvem som har gått ut av livet mitt har jeg alltid hatt deg der. Du har vert vår velkomst i hjemmet, en liten “fire ball” med masse glede og energi. Ikke bare er du jævlig søt men du hadde også en utrolig stor personlighet uten å være så veldig stor selv og vi var egentlig ganske lik vi to, som eier som hund. Bare nå i natt hadde jeg og du film kveld sammen hvor du låg på rygg i armkroken min og passet på meg. Jeg husker du tittet opp på meg og jeg ned på deg før jeg kysset deg i pannen å fortalte hvor utrolig fin du er. Alle de gangene du har slikket og stelt med oss for å vise kjærlighet med det søte lille ansiktet ditt. Jeg kan ikke huske sist jeg var alene på badet engang… I tykt og tynt har du elsker meg og alltid vert min bestevenn. Dag inn og dag ut har du alltid vert like glad for å se meg uavhengig hvor lenge jeg har vert borte fra deg.

Alle de gangene du strålte opp for du fikk bli med på morroa og ikke trengte være hjemme alene, du elsket det! Og ikke var du mye alene heller for om du ikke var med meg så var du hjemme hos besten og besta og koste deg! 💕 

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Hvem skal passe på meg nå når jeg er alene? Og hvem skal holde meg med selskap når jeg trenger det? Hvem skal trøste meg når alt er vondt? Å hvem skal ta meg imot i hjemmet når Isadora ikke er der?? 😭

Ikke bare har jeg rast ned i vekt den siste tiden.. Men hva skjer nå??! Jeg klare ikke mer..

2020 har virkelig vert ekstremt vanskelig i seg selv men nå har jeg mistet deg opp i det hele også? Når skal ting ta slutt? hva har jeg virkelig gjort for å fortjene all denne sorgen som har kommet min vei? Dette er ikke menneskelig litt engang, jeg er helt knust!!😭😭💔💯

Jeg husker førstegang jeg snakket med kennelen du var på allerede før du var født. Jeg husker mitt første bilde tilsendt av deg og jeg husker utrolig godt da du kom som valp med fly fra Mo Irana til Ålesund. Jeg hadde gledd meg så utrolig lenge og jeg hadde innvistert mye penger i deg, selv i ung aldere. For deg skulle jeg absolutt ha!!Da jeg fikk deg i bilen tok jeg deg ut av buret, la deg på teppet å strøk deg hele veien hjem! Det var virkelig kjærlighet med første blikk og allerede da som 18 åring hadde jeg tatt et valg om å ta ansvar for et annet liv enn meg selv, jeg elsket deg!!💕 

ikke har jeg bare tilrettelagt livet mitt på best mulig måte for deg men du har alltid vert ved min side på alle mine ferder i livet og hvor enn jeg har flyttet. Herreguud så utrolig fine minner jeg har om deg.

De store fine dumbo ørene dine og den lange myke pelsen din.  De varme gode øynene dine og den søte lille bade-and stemmen din når du bjeffet for godbit eller glede. De søte små trommestikkene som trommet på gulvet hver dag bak meg fordi du alltid var hakk i hel.

Det å plutselig ha mye plass i dobbeltsengen igjen er uvirkelig.  Ikke bare er dette sinnsykt trist men du er også helt uerstattelig!!!!!!!!! 😭😭😭😭😭😭😭😭😭😭😭😭😭 

Jeg klarer ikke skeive mer, sorgen er for stor 💔💔 

Isadora var virkelig heldig som fikk følge deg i hele 7 år og jeg enda lengre 🐕 Takk skal du ha gode venn, du blir aldri glemt.💝

💕Casanova 💕