Som tidligere nevnt i går hadde vi bursdagsfeiring to dager på rad.
Mtp den tunge morgenen på søndag da jeg fant Casanova livløs på stuegulvet var det mye frem og tilbake om vi skulle avskydde familieselskap eller ikke. Selv hadde jeg igrunn lyst til å stenge meg inne alene i huset å bare være i fred. Men jeg var ikke den eneste som var lei meg fra hele hendelsen, men Isadora gråt nye hun også. Jeg spurte henne om vi kunne utsette det men stakars jenta hadde gledd seg sånn til selskap med tante og onkel hvor hun var helt på gråten bare tanken av å avlyse. Endte det med at jeg ikke hadde hjerte til å gjør dagen mye tyngre for en 1 klassing enn hva den allerede var.
istede gjorde vi det beste ut av hele situasjonen og selv tenkte jeg det kanskje var best for henne å huske denne dagen med noe fint. Og med tanke på alt var dagen i seg selv ganske trist men også veldig hyggelig.
På mandag feiret vi her hjemme igjen med besten og besta på middag ig barneselskap har jeg og Isadora blitt enige om å ta engang i neste uke, noe jeg er ganske glad for vi kunne utsette.
En ting er å ha besøk av nærmeste familiemedlemmer så tett opp i alt dette, men akkurat nå orker jeg rett og slett ikke huset fullt med skrikende unger.. Sorry. Gi meg en uke så er kanskje syken litt bedre 💕
