Nå sitter jeg her halv blind på venstre øyet, men jeg skal prøve å komme meg igjennom dette blogginnlegget som jeg har tenkt mye på både denne og forrige uke. Dette er et tema jeg selv synst er veldig viktig å tenke over. Hvorfår er vi så “avhengig” av at andre skal “mate” våres eget ego? Enkelte har mer trang som til dette enn andre. Og folkens.. Her finnes mange forskjllige varianter i denne blomsterbuketten altså. Vi har de som alltid skal ha rett. Vi har de som alltid skal være ledere. Vi har de som alltid skal snakke om seg selv, de som ikke klarer å høre på andre. Vi har de som alltid skal snakke høyest. De som alltid skal ha mest oppmerksomhet om ikke de oppnår akkuratt dette så blir de driiit sur og hele deres verden blir snudd på hodet. Vi har de som alltid skal snakke høyest, de som alltid avbryte alt og alle. Vi har de som alltid skal diktere andre, de som alltid skal herse med andre.De som alltid skal være best, de som alltid er jævlig høye på seg selv og blærete. Vi har de som alltid skal rakke ned og trykke ned andre. De som alltid skal spille offer. De som alltid skal og mener de har rette på alt alle andre sier og vi har de som rett og slett IKKE klarer å holde kjæft… Og dette bare for å nævne noen få. Jeg tror ikke vi kan si at noen har trang av eget ego for dette har vi alle, bare i forskjellige grader. Noen viser det mer enn andre men vi alle har dte i oss. Til og med noen tilfredstiller andre fordi nettopp det tilfredstiller enn selv. Hvorfår er vi mennesker så krevende? Går det ikke ann å finne en mellomting… En balanse?? Hvorfår er vi så egoistiske? Hvorfår er dette så viktig for oss selv og selvfølelsen våres? Hvorfår må vi alltid ha annerkjennelse fra andre rundt oss? Er det egentlig så viktig som vi skal ha det til? Er det hjernen som spiller oss ett puss? Må vi være så sinnsykt opptatt av oss selv hele jævvla tiden? Fremme oss selv og det å vise oss når vi gjør noe som er bra?? Hvorfår er vi så forbanna OVERFLADISKE?? Hvorfår føles “mating” av egoet så fobanna godt?? Hvorfår er det så jævvla deilig at man bare har lyst på mer?? Hadde det egentlig vært så forferdelig om vi hadde stoppet å fore både våres eget og andres ego?? Hadde verden kanskje blitt en bedre plass å leve om vi hadde kuttet ut alt dette hysteriet? Tror du ikke vi hadde vært mye mer genuine og ordentlige mennesker om egoet blei lagt mer til side? Vel.. Kanskje hadde vi blitt mennesker som faktisk klarte å behandle andre medmennesker med litt mer (eller MYE i dette århundret) med respekt, likesinnedehet og åpenhet. Uten forakt, fordommer og nedtrykkelse……?
