Hei venner! Har dere alle hatt en super fin 17 mai eller? Selv hvor mye mer annerledes det var i år enn hva det pleier å være til vanlig, tenker jeg at de aller fleste har gjort det beste ut av situasjonen uansett.
Nå hadde jeg ikke tenkt til å snakke så mye om 17 mai, for det tenkte jeg å snakke om i morgen.
Men det jeg ville dele med dere er hvor stolt jeg egentlig er over denne bloggen. Jeg har opp igjennom tiden hatt blogg før og tror dette er den 3dje . Men jeg har ALDRI klart å hatt en blogg mer enn noen få mnd og jeg har i allefall ikke oppdatert den hver en eneste dag til en hver tid, sånn som jeg har gjort med denne.
Ja det har vert krevende til tider. Og opp til flere ganger veldig stressende og ikke minst tidskrevende. Noen ganger har jeg til og med nesten grått fordi jeg har følt et så vanvittig press til å få tid til alt, spess når jeg har vert ute å reist osv. Men det er vel sånn som alt annet, at man bruker litt tid til å tilpasse nye ting.
Og ikke minst har jeg hatt mine øyeblikk hvor ting på privaten har vert ganske vanskelig og man absolutt ikke føler seg motivert til å dele en eneste ting osv. Jeg har til og med vert på tanken om å legge bloggen ned eller sette den på is. Men herregud for en styrke jeg virkelig har vist med å bite tennene sammen for å la den fortsatt skure og gå.
Det å virkelig være “out there” og utlever så mye av seg selv når det stormer som verst er ikke bare bare. Men gjett om det så absolutt har vert verdt det? Jeg er glad for at jeg ikke bare har gitt opp og gitt etter på tingene jeg liker når man får en psykisk knekk.
I dag er bloggen 1 år og det har jeg vert så heldig å få feire på 17 mai. Sammen med de menneskene som står meg aller nærmest, som støtter meg og heier meg frem til en hver tid. Nemlig familien 💕
🇳🇴Gratulere med dagen både til meg selv og dere 🤗🇳🇴
