Okey.. Jeg er veldig usikker på hvordna jeg skal si dette fordi akkuratt nå sitter jeg med mange tanker i hodet og følelser i kroppen… Som alltid tenker du vel da, men nå på en litt annen måte mener jeg. Jeg er litt usikker på hvilken måte jeg skal legge dette frem på, hvilke type ord som er riktig å bruke og på hvilken måte jeg kan forklare meg best på. For at poenget mitt skal komme godt nok frem sånn at nettopp du skjønner budskapet mitt. Ja jeg er en veldig rett på “ufiltrert” person. Kanskje til tider litt for ærlig også. Noen kan sikkert oppfattte meg som bitchey og spesiellt når jeg drikker, noe jeg er fullstendig klar over!! Når jeg drikker blir jeg en skikkelig ekkel person plettet for følelser og hjerte, en person som jeg over hode ikke liker. En person jeg ikke kjenner. En preson jeg slettes ikke vil vær og en person som gjør meg skikkelig oppgitt. Skuffet, lei meg, sjokkert og sinna på meg selv.
I bunn og grunner er jeg en velig hjelpsom person. Jeg liker virkelig å hjelpe og omgås andre mennesker. Jeg bryr meg mye om å ta vare på andre og at alle skal ha det bra, ikke minst være innkluderende. Jeg får vondt inn i meg når andre har det jævlig og jeg føler jeg har “ansvar” for å hjelpe personene opp igjen på bena. Noe som høres sprøtt ut om vi skal sammenligne oppførselen min når jeg er ute på byen. Jeg fikk høre noe i går som gjorde meg skikkelig lei meg. Jeg ble veldig opprørt. Jeg følte skyld, jeg følte skam og jeg fikk sykt dårlig snvittighet. Jeg ble sjokkert over at sånne ting kan skje uten at jeg en gang kan huske det dagen etter elle ri senere tid. Nettopp pga black out og nettopp pga alkohol. Når jeg får høre hva alkoholen egentlig gjør med meg og hva den bringer frem i meg så stiller jeg spørsmål til meg selv som: “er det virkelig vært det?? Det er jo ikke sånn jeg vil vær. Dette er jo ikke meg !”. Hva alkoholen gjør med meg er noe jeg selv nå har innsett at jeg ikke liker. Den personen jeg blir etter jeg kommer over “høyden”, etter den “gode” stemmningen er noe som skremmer meg veldig. Det jeg snakker om er når formen går fra å være der oppe til å dale nedover. Jeg blir rett og slett ufyselig. Jeg blir vemmelig og forkastelig!!! Det gikk virkelig opp for meg i går og jeg har rett og slett lyst til å spy av meg slev!! Om jeg kan være så ekkel mot mine venner. Folk jeg virkelig bryr meg om og bekjente så skjønner jeg at det er alvorlige ting som er ute å går. Jeg kan ikke fortsette på denne måten! Ikke det heletatt!! Ikke om jeg fortsatt vil ha venner!! Jeg vill ikke ha det sånn, jeg vil heller ikke være sånn!!! Jeg er så mye bedre enn dette! Og menneskene jeg er med fortjener så mye bedre enn dette også!!
Jeg har ingen skam og føler ei en skyld for idioter som jeg har vært bitchye mot som faktisk fortjener det. De kan jeg schytte til helvette personlig selv…! Men jeg er virkelig lei meg for alle de gangene jeg har vært bitch mot de jeg bryr meg om. Når jeg går over til ett viss “modus” på fylla så kan jeg se og oppfattes som jævlig sur. Jeg kan virke jævlig, krass, hissig og modtbydelig. Jeg blri 1000 ganger ufiltrert noe som ikke er en posetiv ting siden jeg er så ufiltrert fra før av i edru tilstand. Istede for å svare kan jeg “bjeffe”. Jeg kan virke som en skikkelig sur fitte selv om jeg ikke er det. Selv om jeg ikke er sur eller selv om jeg ikke er ekkel med vilje, jeg svarer kort og uten følelser rett og slett. Dette er tydligvis måten jeg opptrer på når formen er i dalendes fart å jeg syns så JÆVLIG synd på alle som har møtt meg i “døren” på turen “ned”!
At jeg gjentatte ganger må unskylde meg dagen der på eller i etter tid… Det er IKKE greit. At vennene mine/ beskjennte og mennesker jeg bryr meg om må “finne seg i det” og “godta det”, fordi det bare er sånn jeg er.. Det er heller IKKE GREIT!!! De gangene desse situasjonene oppstår skulle jeg faktisk innerst inne ønske at noen hadde baller nok til å si til meg der og da at DET ER IKKE GREIT!! Men både jeg på lik linje som deg vet så jævlig godt at der og da hadde jeg gidd en blanke faaen i alt, i tilegg servert den ene glosen verre enn den andre.. Det hadde hatt sin motsatte effekt og ikke fungert i det heletatt. Det er vel også derfor menneskene jeg står i “strid” med ute bare driter i å konfrontere meg. Det gjør bare ting verre, nettopp fordi jeg da blir 1000 ganger jævligere. Jeg driter i alt og jeg driter i alle. Jeg har tydligvis mine demoner som jeg selv må kjæmpe, mine følelser jeg så sårt må bere. Desverre så kommer akkkuratt desse dimonene frem ufiltrert når jeg er ute å drikker. Jeg har i mange år blitt behandlet jævlig av andre mennesker og blir det fortsatt den dag i dag. Dette er også noe jeg neppe tror kommer til å stoppe. Jeg er vandt til å bli behandlet som en dritt uten verdi. En perosn som skal tåle alle mulige kommentarer. En person å krittisere, en person å snakke styggt om. En person å rakke ned på og i tilegg snakke nedlatende til eller om osv….. Det er vel akkuratt derfor når jeg er ute på fylla at jeg da gir en fullstendig faaen og gjør “utløp” for meg selv. Jeg behandler alle andre på lik linje som andre behandler meg, nettopp som en…. Dritt.(Y) Følelsene sitter i allefall jævlig langt inne…. Menneskene som bryr seg om meg må virkelig bli lei når jeg gang på gang sier…
– UNSKYLD!!!!!!! (For jeg mener det virkelig! )
Digger bloggen din, og at du er så ærlig og rett fram. Står stor respekt av det 😀
Hei, Alexandra.
Jeg ville bare si at jeg vet hva du mener, jeg er akkurat lik selv bare at jeg også oppleves som flørtete og pågående samtidig som bitchy og frekk.
Det er ikke noe gøy å høre det du har gjort dagen der på.
For ikke så lenge siden var jeg ute og drakk (mye) dagen etter skrev typen min til meg at han hadde fått inn en hel haug med telefonsvar fra meg, altså hadde jeg ringt han og ikke lagt på etter pipetonen, tingene jeg hadde sagt til de andre rundt meg som hørtes på disse opptakene var rystende…og på grensen til utroskap (i min og mange andres bok vertfall). Problemet her var jo også at jeg husker ingenting fra det (!). Det ødela nesten forholdet vårt…
Et lite tips som kan være lurt å ta med seg fra en sånn erfaring er at det er faktisk ikke verdt det…informer venner og familie om at dette kan skje, så de er forberedt på det…og ikke drikk for mye…ta med deg akkurat nok drikke og si nei takk om noen vil spandere, det er ikke frekt. Drikk med måte.
Dette med å ha dårlig selvtillit…du er din egen fiende, du MÅ elske deg selv, du har ingen grunn til å ikke gjøre det! Du er nydelig både inni og utpå, det er kun du som stopper deg selv! Husk det!
-Hilsen ei som skjønner <3
Har du vurdert å kanskje ha pausen i festingen til du selv har kontroll. Og ja eg vet hva du snakker om. Eg er på lik linje med deg, men da er eg edru. Eg er rett frem og kan komme med den totale sannheten selv om den kanskje sårer.
Eg har gått gjennom ett helvete tidligere i livet. Det har gjort til at når eg drikker så kommer alle tankene og plagene eg har hatt og har med fortiden. Det ødelegger meg. Eg blir en person som ikkje ønsker å være. Eg blir sippete, og ødelegger gjerne festen for alle til tider.
Eg stoppa å drikke. Eller rettere sagt. Eg tok meg en kraftig pause og vokste på det. Drikker enda, men sjeldnere. Før drakk eg hver helg. Nå drikker eg kanskje 2-3 ganger i året. Men det er fordi eg har valgt den personen eg vil være og ikkje den eg ikkje vil være.
Lykke til 🙂 Er her om du vil snakke 🙂