SVIKET!!!! Helt åpent og ærlig

Jeg vet ikke… Akkurat nå kjenner jeg at jeg er i en så sinnsykt t dårlig periode hvor jeg bare har lyst til å gråte for absolutt ALT og ingenting. For meg å vise følelser eller å ty til tårer er høyst uvanlig. Til og med pappa føler ubehag de få ganger jeg feller noen tårer. *Sukk*… Jeg kjenner at jeg virkelig er på bristepunktet nå om dagen og det verste? Ja det verste av at jeg lar tankene virkelig gå i hodet på meg, jeg til-later å syns synd i meg selv her jeg sitter.  Som oftest er jeg veldig flink til å stenge hele verden ute, stenge ute det som er vondt. Men ikke nå… Det er ingenting annet som hjelper enn sippesanger, dynen langt over hode og bare vær alene. Jeg vil ikke omgås noen! Jeg vill ikke, jeg har ikke lyst!! Å se Isadora i øynene hver eneste dag i frykt om at hun skal se at det er noe med meg gjør meg så sinnsykt kvalm! Jeg blir kvalm av meg selv at jeg ikke klarer å holde så godt på masken! Men samtidig er Isadora og Casanova selvfølgelig gode å ha akkurat nå. Casanova koser også usedvanlig mye med meg så han merker nok atmosferden mer nå enn ellers. Han passer på oss han <3


Jeg kjenner det virkelig ikke er lenge før begeret renner fullstendig over. Jeg kjenner rett og slett at jeg sakte men sikkert begynner å miste grepet. Ingen som forstår meg, ingen skjønner hva jeg føler. Ingen som skjønner hva jeg mener , hva jeg har gått igjennom eller hva jeg tenker . Hvordan jeg har det inni! meg og hvilken tanker som går om og om igjen!  Sånn har det jo alltid vert. Jeg har jo alltid vert annerledes og jeg har jo alltid stukket ut fra mengden. Jeg har alltid turt å vært  100% meg selv til en hver tid. Jeg har turt å drømme, jeg har turte å ha andre ambisjoner, jobbe med ting som “ikke er så vanlig” osv.  Men å være seg selv 100% i et samfunn hvor å være seg selv ikke er “godtatt” eller “bra nok” er faktisk fryktelig vanskelig. Det føles ut som om jeg kjemper en kamp alene mot hele verden. Jeg skjønner at folk syns jeg er rar. Jeg skjønner at folk syns jeg er gal. Og jeg skjønner at folk snakker, jeg skjønner alt det der. Men jeg er bare ett menneske jeg også .Jeg har følelser. Tanker og meninger. Men på hvilken måte er det greit for dere å få andre til å føle seg ubekvem, Få andre til å ikke føle seg like mye verdt? Det å ikke akseptert vi som er litt “annerledes” og ikke la oss få være fri til å være oss selv? Alle har en historie og jeg har min. Det er en grunn for at jeg er akkurat sånn som jeg er den dag i dag. Noe jeg ikke helt er klar til å fortelle  om enda, men den dagen vil komme. Da vill alle brikkene til dere som er så skeptiske, til dere som er så ufattelig flinke til å kritisere og peke finger på alle andre enn dere selv falle på plass. Kanskje du burde passe mer på hva du sier og passe mer på hva du gjør? Selv om du ser en søt jente med et vakkert smil, En fin jente med fin sminke og perfekt hår. En jente med pene klær og kule sko, dyr veske og designer solbriller så betyr det ikke at jenta alltid har det 100% fint inni seg selv. Det betyr heller ikke at jenta har det 100% lett, tvert imot!! Hvor har du fått din rett til å heve stemmen? hvor har du fått din rett til å dømme og mene??

Selv om jeg til en hver tid et 100% glad. Selv om jeg til en hver tid har en smittene latter og vinnende smil så betyr det ikke at det er sånn jeg egentlig har det på innsiden. Alt kan se fint og perfekt ut uten på, men det er det ikke inni! Vet du om hva som skjer når dørene lukkes innen for 4 vegger i egen hjem? Hva vet du om hvordan jeg har det? Bryr du deg i det hele tatt? Hva vet du om jeg ikke sitter hjemme hver jævlige kveld å har mest lyst til å gråte med times vis i søvn?? Hva vet du om jeg ikke har lyst til å rope av sorg.. Kanskje grepet av redsel. Gråte av svik, Gråte av kamper jeg alltid måtte ha kjempe..?  Vet du noe om det falsket smilet jeg må bære hver en enste dag? Vet du hvor tung den masken i det hele tatt er å ha på?? Hva vet du om fasaden så alltid må holdes oppe for hele verden for å ikke virke sårbar? For ikke å virke svak. For å ikke gi menneskene rundt deg enda mer å prate om og ikke minst enda mer å kritisere. En dame å kritisere, rakke ned på og enda mer å lee av. Hva vet du om alle følelser jeg må holde inni meg i fra morgen til kveld? Hva vet du om å være alene? hva vet du om å værer alene mor? Hva vet du om drømmer? Drømmer som du selv lengter så innmari så sårt etter? Det å føler deg stuck  på en plass som ikke har noe å tilby. S En plass som ikke kan gi deg mulighet til å drømme. Som ikke kan gi deg en fremtid eller har noe å tilby. En plass du ikke har en fremtid i??  Hva vet du i det hele tatt om å være annerledes?? Bli snakket om og  beglodd på hver eneste dag??! Vet du noe i det hele tatt du? Om hvordan det er å være meg? Om hvordan ting egentlig føles?? Og hvordan ting egentlig er ??

I fjor nesten på samme tid som nå fikk jeg virkelig kjenne på urettferdighet, skuffelser, svik og så ufattelig mye mer! Det siste året til nå har virkelig vært bly tungt. Det har virkelig gitt meg sjokk, slengt med de tyngste nevene i fjeset og det har virkelig vert så langt mye mer enn hva jeg har klart å ta imot Så langt mye mer enn hva en enkelt person burte sitte med alene. Jeg har virkelig falt dypt. Hvordan kunne dere gjøre det med meg? Hvordan kunne du svike meg på den måten? Hvordan kunne dere snu meg ryggen når jeg trengte dere som mest?? Hvordan kunne du snakke til meg på den måten? Hvordan kunne dere i det hele tatt ha samvittighet til å behandle ett annet menneske på denne måten?? Hvor er samvittigheten din? Hvor er hodet ditt? Og hvor var fornuften din?? Jeg har så jævlig lyst til å grine å rope ut til hele verden!! Men det er jo faane meg ingen som lytter!! Det er ikke vits og det er også utrolig nyttes løst! Jeg vil nok alltid bli behandlet like jævlig av med mennesker sånn som jeg alltid har blitt.  Uansett hvor mye dritt hele verden måtte kaste min vei så har det i alle fall gitt meg den styrke til å kunne stå opp for meg selv og andre!!!! Det har gitt meg styrke til å si ifra. Det har gitt meg styrke til å ta støyten for de svake og det har lært meg til å bli en strek kvinne! med bein i nesen!

– Igjennom alt jeg har stått i opp igjennom tiden, alene! I løp av hele mitt liv og tanke på hvor jeg kommer fra, min bakgrunn.. Jeg har opplevd 3 sinnsykt store svik i hele mitt liv…… Og dette var faaen meg  ett av dem og jeg glemmer det FAAEN meg  ALDRI !!!!! !!!! !!!!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!  </3 

– Denne traff meg rett i hjertet i veldig ung alder. Før jeg kunne engelsk å før jeg visste hva sangen handlet om. Well.. nå skjønner jeg så jævlig godt hvorfor!!!!!! <3 Slutten av sangen er bare helt magisk! <3 <3 <3

2 kommentarer

Siste innlegg